Korsvei 2009

Jeg har nettopp vært en uke på en av de mer spesielle festivalene jeg har vært på. Dette mener jeg på den best tenkelige måten.

Korsvei er en tverrkirkelig festival (selv om hovedvekten av deltakerne nok kommer fra Den Norske Kirke) som har sterkt fokus pÃ¥: Enhet, fellesskap, sosial rettferdighet, miljø, disippelskap og… sirkus!

Hele festivalområdet er delt inn i ulike tun. Alle som bor på området hører hjemme i et slikt tun, og hvert tun velger sin egen tunhøvding, som i sin tur utnevner en søppelansvarlig og to skaffere. Hver dag går skafferne og henter felles mat som tilberedes og inntas av hele tunet i fellesskap. Det er en fantastisk ordning som gjør det umulig å ikke bli kjent med og komme tett innpå en rekke nye mennesker. Bålhygge på tunet om kvelden gjør også sitt for å bidra til dette.

Og ikke nok med at vi fikk nyte teltliv og tilberede middag på bål, vi måtte til og med ut i skogen for å felle trær til å bygge takkonstruksjon med. Hendelse, det var akkurat som å være tilbake på speiderleir, og det føltes godt. Dette er en festival etter min smak.

I tillegg til fellesskap er rettferdighet og miljø viktige deler av Korsvei-kulturen. Og dette er ikke tenåringsradikalisme eller -opprør, det er godt voksne menn og kvinner i 40-, 50-årene som er genuint opptatt av at vi som disipler av Jesus har et ansvar for å bidra til rettferdighet i verden og forvalte jorda på en fornuftig måte.

Dette er en festival som retter krav til Oljefondet (Statens pensjonsfond – Utland, hvis vi skal være nøyaktige) om Ã¥ bruke halvparten av fondet til utvikling i verdens fattigste land og til ulike klimatiltak. Dette er en festival som inviterer klimaaktivister fra Storbritannia, og unge radikale disipler som bor i kommuniteter i en av de fattigste bydelene i Philadelphia, USA (Shane Claiborne).

Formen og stilen er annerledes enn hva vi i vÃ¥rt miljø er vant med. Musikkmessig spenner det fra irsk-keltiske folketoner til «hÃ¥ps-tango» fra Brasil. Talene har ofte ikke tre punkter som er lette og huske og en tydelig utfordring, men kaster opp spørsmÃ¥l og løse trÃ¥der, og vever historier mer enn Ã¥ komme med tydelige svar eller løsninger (pÃ¥ godt og vondt). Folk med bakgrunn fra Den Norske Kirke har ogsÃ¥ et helt annet forhold til bruk av kunst, dans og musikk enn mange andre kristne grupperingene, noe jeg liker veldig godt.

Nei, Korsvei var en særdeles god opplevelse. Det er herlig forfriskende med nye impulser og andre måter å gjøre ting på.

Det eneste som plager meg litt, er at det finnes to fløyer innenfor kristenheten som sjelden kombineres. PÃ¥ den ene siden har du bevegelser som er opptatt av sosial rettferdighet og ansvar – klima, menneskerettigheter osv. PÃ¥ den andre siden har du bevegelser som er opptatt av tegn og under, det profetiske osv. Sistnevnte er stort sett fraværende pÃ¥ Korsvei. Førstnevnte er stort sett fraværende pÃ¥ f.eks. Oase.

Disse fløyene kommer sjelden i kontakt med hverandre, og det skulle jeg ønske de gjorde, for sammen må de være krutt.

Kan en ikke få i både pose og sekk? Jeg synes å lese Jesus forkynte og praktiserte begge deler.

Dette innlegget ble postet 20. juli 2009 kl. 1:43 og er kategorisert under Kirke, Livet. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

3 KOMMENTARER

  1. Magne sier:

    hørtes konge ud dette her!:)

    men du Bjørnar, kom innpÃ¥ ei internettsida her en dag sÃ¥ visstnok hadde «stjÃ¥le konsepte» vÃ¥rs, mæ Ã¥ ta bibel pÃ¥ lydbog Ã¥ lasta opp. dette æ jo heilt konge!:) http://fribibel.no/index.php?/nor/nedlasting

  2. Arne sier:

    Spennande at du har vore p̴ Korsvei Рog blitt inspirert!

  3. Geir sier:

    Dette var særdeles bra. Jeg er særdeles enig. Jeg var begge steder. Sånn særdeles.

Legg til en kommentar