Oases vei videre?

Mens vi er inne på kombinasjonen Oase/Korsvei, som jeg blir opplyst av Ingvild Thu Kro at også er dekket i dagens Vårt Land, lurer jeg litt på hva som skjer med Oase for tida.

Jeg må først av alt presisere at jeg ikke har vært på hverken fjorårets eller årets Oase, så dette er observasjoner basert på andrehåndskunnskap. Og det som følger er kirkestrategiske synspunkter som sannsynligvis er interessante kun for spesielt interesserte.

I fjor var det en del oppstyr rundt Oase, og da spesielt hovedtaleren pÃ¥ festivalen. Av de som faktisk var til stede har jeg fÃ¥tt opplyst at det ikke var like ille som det ble framstilt i media (og nÃ¥r jeg sier «media» mener jeg strengt tatt «VÃ¥rt Land»), men virker Ã¥penbart for meg at det skjedde ting som ikke var helt som de skulle. OASE-ledelsen har ogsÃ¥ i ettertid gÃ¥tt ut og tatt selvkritikk for deler av det som skjedde.

I lørdagens VÃ¥rt Land sto det en ny sak om en «Profetibølge om Norge i USA» som ogsÃ¥, i hvert fall slik den er referert av avisa, gir grunn til bekymring. Og OASE-leder Trond Løbergs svar pÃ¥ artikkelen (gjengitt lengre nede i artikkelen) er rimelig diffuse. Det er synd, for jeg ser noen farer for Oase i tida framover.

En sentral del av Oases identitet er at den vil være en «fornyelsesbevegelse innenfor Den Norske Kirke». Slik situasjonen er nÃ¥ er faren:

  1. At Oase ligger sÃ¥ langt foran «grunnfjellet» i Den Norske Kirke (DnK) at folk fra DnK ikke føler seg hjemme. En bommer nÃ¥r folk fra karismatisk sammenheng kjenner seg mer hjemme enn folk fra DnK.
  2. At utydelig lederskap gjør at både de som er tydelig skeptiske, men også de som er avventende, forsvinner fra Oase på grunn av mangel på svar/tydelighet. (En kan svelge mye hvis lederskapet er (1) tydelig og (2) tar ansvar for avgjørelsene sine.)
  3. At Oase ikke er tydelige nok raskt nok. Oase har ganske kort tid på seg til å peke ut hvilken retning de går i. Hvis ikke en overordnet retning kommuniseres enten i etterkant av årets stevne eller på neste års stevne tipper jeg løpet er kjørt for mange.

Det er allerede meldt om Oase-gjengangere som heller har lagt turen til Korsvei, og det vil være synd om hovedvekten av DnK kun ser til Korsvei og ikke lenger til Oase. Vi trenger begge deler. Vi trenger å både ha hodet i himmelen og beina på jorda.

Det vil være et stort tap for fornyelsen av Den Norske Kirke om Oase beveger seg for raskt eller i en så avvikende retning at den mister evnen og tilliten til å snakke inn i Den Norske Kirke. For Oases stemme er nødvendig.

Dette innlegget ble postet 20. juli 2009 kl. 18:13 og er kategorisert under Kirke. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

1 KOMMENTAR

  1. kristian sier:

    Har tenkt de samme tankene. Kulturforskjellen mellom oase og dnk er ganske stor. Hvis de for alvor vil fornye dnk må de ikke springe av gårde. Og det virker som flere folk fra karismatiske miljøer kjenner seg mer til rette i oase enn dnk folk.

    Er helt enig i at vi trenger både å ha hodet i himmelen og beina på jorden. Men hvorfor er det så vanskelig å gjøre begge ting på en gang? Er det noen som får til det skikkelig?

Legg til en kommentar