Teknologiens forbannelse, eller Frihet til Ã¥ skape

Jeg har gitt opp Twitter.

Dette er et nytt ledd i en trend som blir stadig tydeligere for meg angående min egen teknologibruk.

Jeg er i utgangspunktet en teknologifrik. Jeg er utrolig glad i ny teknologi og er konstant fristet til å kjøpe de nyeste og mest banebrytende tekniske duppedittene som finnes på markedet. Jeg hopper tidlig på bølgen når det kommer nye teknologier for nett. Men stadig oftere, og stadig raskere, ser jeg meg nødt til å hoppe av igjen etter en kort stund.

Jeg var tidlig ute med Facebook, og inviterte inn stort sett alle i adressboka mi som var mellom 13 og 30 Ã¥r. (Beklager.) Men etter noen mÃ¥neder med Facebook, der jeg ble «venner» med folk jeg hadde gÃ¥tt i klasse med for ti Ã¥r siden, diverse random folk jeg hadde truffet flyktig pÃ¥ ulike steder, folk jeg ble bÃ¥de glad for Ã¥ finne igjen, og folk jeg for Ã¥ være helt ærlig ikke egentlig hadde noen interesse av Ã¥ finne igjen.

Men jeg ble i alle tilfeller overveldet bÃ¥de av mengden informasjon og nærheten av informasjon. Her fikk jeg vite mange ting som var, gitt min relasjon til vedkommende, for oversharing Ã¥ regne. Jeg fikk vite mer enn jeg strengt tatt ønsket Ã¥ vite. Owe Wikström beskrev senere denne opplevelsen som «pÃ¥tvungen intimitet». Det er det samme som skjer nÃ¥r du sitter pÃ¥ toget eller bussen og hører pÃ¥ noen som forteller om problemene hun har med kjæresten for tida. Det er mer enn du ønsker Ã¥ vite (selv om en liten del av deg ogsÃ¥ ønsker Ã¥ vite).

Mengden av informasjon var også overveldende. Én ting var tida som gikk med på å holde meg oppdatert på hvilken fest folk skulle på i helga, eller at de var trøtte etter jobb, eller at de nå lå og sløvet foran tven; men det mest slitende var mengden mennesker jeg fikk informasjon om. Jeg klarte bare ikke å forholde meg til alle disse menneskene og livene deres.

Så jeg måtte slutte (noe som forøvrig er en lang og smertefull prosess som tar flere dager og femten epostvekslinger med Facebook Kundeservice).

Twitter er annerledes. Det er ikke i utgangspunktet en toveis-relasjon. Jeg kan lese hva du skrive uten at du trenger å lese hva jeg skriver. Alle som vil kan lese hva jeg skriver uten min forhåndsgodkjennelse (med unntak av hvis jeg gjør kontoen min invite-only). Intimiteten er derfor ikke nær eller påtvungen. Hvis jeg synes du skriver mer personlige ting enn jeg ønsker å vite kan jeg fjerne deg fra lista mi uten at noen blir sure av det.

Men mengden blir fort overveldende. Via den ene morsomme skribenten blir du ledet til den neste, som har nok en venn som er hysterisk og som mÃ¥ legges til. Og plutselig sitter du med oppdateringer som tikker inn hvert eneste minutt, det ene morsommere enn det andre. Det var ingenting Ã¥ si pÃ¥ kvaliteten — lista mi var finjustert til Ã¥ levere, i henhold til mine preferanser, maksimalt morsomme og interessante tweets.

Så jeg måtte slutte.

NÃ¥ innser jeg at stort sett all netteknologien jeg bruker til daglig eksisterte allerede pÃ¥ nittitallet. Jeg leser nettsider. Jeg skriver epost. Jeg blogger. Jeg følger med pÃ¥ andre blogger via en oppdateringstjeneste (RSS). PÃ¥ telefonen min, som riktignok er en iPhone som ikke eksisterte pÃ¥ 90-tallet, er mine mest brukte programmer Telefon, SMS, Mail og Safari (internett). That’s it.

Jeg ser heller ikke tv lengre. Det er utrolig mye både interessant og uinteressant å se på tv. Men å ikke se tv vil gi deg flere timer ekstra daglig som du kan bruke på hva du vil. (Og det gir deg mulighet til å le hemningsløst av tv-reklamer på kino, da du sannsynligvis ser disse for første gang. Bivirkningen er at folk som sitter rundt deg, og som har sett disse reklamene flere hundre ganger før, synes du er en frik.)

Jeg blir periodevis nærmest lammet av all informasjon som blir pushet på meg. Jeg må til stadighet sette i verk mekanismer for å begrense inntaket av alle tingene som ønsker å ha tak i oppmerksomheten min.

Verst av alt, den store mengden inntak av innhold gjør at jeg bruker mindre tid på å produsere innhold. En viss mengde inntak må til for å få inspirasjon og for å lære nye ting (og fra tid til annen, for å bli underholdt), men jeg ønsker først og fremst å skape innhold. Jeg ønsker ikke bare å forbruke, jeg ønsker å bidra.

Jeg vil gjerne skrive mer, fotografere mer, filme mer, lage flere nettsider, produsere en kortfilm, gi ut en bok, lære å tegne, lære å danse.

Og ikke minst, jeg ønsker å bruke tid med folk i det virkelige livet. For uansett hvor nyttig nettkommunikasjon kan være (og i en del tilfeller er det virkelig nyttig og bra), er fellesskap i samme rom med andre personer overlegent all teknologi.

Forholdet mellom inntak og det som kommer ut må stå i forhold til hverandre. Tiden vi har i døgnet er begrenset. Vi har bare tid til et visst antall mennesker i livene våre (både i real life og på nett), og vi kan ikke lese alt som er interessant hvis vi skal ha tid til å skape noe nytt.

Til syvende og sist er det selvsagt ikke teknologien som er problemet. Den er bare et middel som gjerne kan byttes ut.

Det som er viktig, er å lage tid og rom for kreativiteten, som under rette forhold knapt kjenner noen grenser. La det flyte!

Dette innlegget ble postet 24. august 2009 kl. 21:45 og er kategorisert under Livet, Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

8 KOMMENTARER

  1. Even sier:

    Vedde på at du snart e i gang igjen med tech duppedittane dine igjen.
    Forresten, hvis du ska skriva ei bog en gong, love du å ha med meg i et kapittel eller to?

  2. Bjørnar sier:

    Hvis jeg skriver en bok en gang er det vel fort så du sniker deg inn i de fleste kapitlene, Even!

  3. Marlén sier:

    :) få gang på å lære å danse, Bjørnar!! :)

  4. Odd Erling sier:

    Dette er enormt!
    Er det virkelig meningen at forhold mellom konsum og produksjon skal være så skeivt fordelt?
    Jeg må si at jeg synes dette er veldig interessant. Gud skapte oss i sitt bilde. Gud er en skapende Gud. Gjør det ikke oss til skapende mennesker?
    90-9-1, på hvilke andre arenaer enn internett kan dette gjelde i livet mitt?

    Viktig:

    «vi kan ikke lese alt som er interessant hvis vi skal ha tid til Ã¥ skape noe nytt.» – Bjørnar Tollaksen

  5. magnus sier:

    Helt enig. Selv var eg ganske tidlig på facebook og er fortsatt stolt over at eg var ganske raskt ute igjen. Problemet mitt var at eg ikkje fikk tid til å gjøre det skikkelig og da er det like greitt å la være. Hvis en bare skal motta informasjon får man jo ikkje gitt ut informasjon og det er jo egentlig det å gi ut og skape som er det morsomme.

  6. Kristian sier:

    Bra tanker det med at hvis vi skal klare å skape ting, så må vi kutte ned på konsumeringen. Samtidig så får man masse ideer og innspill ved å se hva andre gjør. Men for meg blir det ofte for mye av det gode. For mange inntrykk som gjør at jeg heller blir passiv enn aktiv.

  7. Silje sier:

    Yepp. RESPCT for valget om å droppe Twitter og facebook, sagt av henne som nettopp kom seg inn på facebook igjen etter 14 mnd karantene. Forøvrige, grunnen til det er for å få med seg hva som skjer i studentmiljøet. Vil man bli infiltrert i et miljø, er enkleste vei gjennom nettopp; Internettet.
    Ellers kan jeg si, selv om jeg journaliststudent, at jeg ikke har tv i hus. Gansk efordnøyd med det. Internett og radio funker i haugevis. Okei, så er internett min hovedkilde for nyheter.
    Og å le av kinoreklamer er noe av det gjeveste jeg vet om. De er ofte helt geniale, og folk som har sett seg blinde på dem forstår ikke hva de går glipp av. Enkelte ganger (dog svært sjelden, heldigvis) er reklamene i forkant av filmen bedre enn filmen selv!

    Og PS (dette ropes i ekte fotballheiarop):
    Vi vil se Bjørnar danse! (Vi vil se Bjørnar danse)
    VI VIL SE BJØRNAR DANSE!!

  8. Hanne Heskestad sier:

    Heisann! du er saa vanvittig flink!! fytti.. digger bloggen din.
    er enig.. ja twitter er noe tull… og facebook til en viss grad ogsaa… privat settingene er viktige der.

    uansett.. tenkte jeg skulle informere om ny/gammel blogg
    ny adresse hvertfall:
    http://giftoflife-hanne.blogspot.com/

    sees om noen uker!?!
    peace

Legg til en kommentar