Grønn utenpÃ¥, grønn inni

HV-øvelseI forrige uke var jeg på den (nesten) årlige øvelsen med Heimevernet (HV), en fryktet tid på året for mange, en gledens uke for noen.

Noe av det mest fascinerende med en slik uke er alle de utrolig forskjellige folkene en møter.

I likhet med Forsvaret forøvrig er HV et sted der mennesker fra totalt ulike demografiske grupper og samfunnslag blir puttet sammen i en stor gryte og skvist ut til å bli like. Alle får på en lik uniform, og det er plutselig totalt irrelevant hvilken motestil du identifiserer deg med, hvilken musikkstil du liker, hvilke politiske preferanser du har, hvilken utdannelse du har, om du jobber i offentlig sektor eller i det private næringsliv, om du er høyt på strå eller en helt ordinær arbeider. Fra nå av finnes det bare én vei: Den veien Forsvaret sier du skal gå.

Og det er i sannhet et skue Ã¥ se alle de ulike folkene som kommer sammen. I HV er det, i motsetning til i førstegangstjenesten, noen lempelser i forhold til antrekk, hÃ¥rfrisyre o.l. enn i Forsvaret forøvrig («ikke hÃ¥r nedenfor skjortekraven, alle knapper igjen, hette pÃ¥, sko pusset, skosnorer skjult» osv. osv.), sÃ¥ her stÃ¥r plutselig goth-metal-karen med beksvart, langt hÃ¥r og piercinger i hele ansiktet med en uniform pÃ¥ kroppen og HV-kapsen pÃ¥ toppen av hodet. PÃ¥ toppen av hodet fordi det ikke er plass til Ã¥ fÃ¥ den skikkelig nedpÃ¥ pÃ¥ grunn av alt hÃ¥ret.

Her er også karen som ser ut som Bjarne Brøndbo fra D.D.E. En trønder med halvlangt, fett hår, ring i øret, en rungende latter og grove vitser. For ham er det hele er en vits. Ligge ute i skogen og sikte på hverandre med geværer?! Vent til jeg forteller kameratene mine hjemme om dette!

Her er advokaten som åpenbart føler seg utilpass i en situasjon der han plutselig ikke er den som har mest peiling og makt, og der helt andre sosiale regler gjelder, regler han ikke lærte på universitetet, regler han gikk på universitetet for å slippe unna da han ikke forsto de mens han gikk på ungdomskole og videregående skole. Nå er han én av mange, og ikke engang den fremste av mange, og det føles dårlig.

Her er mekanikeren som kjenner alle de sosiale reglene og vet at en aldri skal melde seg frivillig til noe, som misliker befalet på samme måte som han misliker ledelsen sin på jobb, som snakker nedsettende om de som styrer samtidig som han gjør det jobben han skal på enn tilfredsstillende måte, men passer på å ikke gjøre det mer enn tilfredsstillende i fare for å bli forfremmet. Han trives hvor som helst, for han er alltid i opposisjon. Og han trives i HV spesielt, for her er det mye å være i opposisjon mot. Han liker HV-uka langt bedre enn han viser på utsiden. Det er et artig avbrekk i en kjedelig hverdag.

Her er kronjuvelen — den type mennesker som passer inn overalt. De som er sÃ¥pass nær «normalen» at de ikke skiller seg nevneverdig ut i noen retning, som forstÃ¥r de sosiale reglene med én gang de kommer inn i et rom, som tilpasser seg akkurat passelig til enhver situasjon til at de kommer godt ut av det, som av seg selv rykker oppover i systemet uansett hvilket system de gÃ¥r inn i, som det alltid lykkes for, som trives stort sett uansett omstendigheter. Disse folkene er dømt til Ã¥ bli snappet opp til Ã¥ bli befal, og alle er fornøyde med det, bÃ¥de de selv og de som blir ledet.

Til sist, sukkeret som er surt inni: De som virkelig elsker HV. Som er blitt sugd for langt inn og lever i en boble, som alltid er for seriøse og dramatiske, som vil så mye, men bare så altfor, altfor hardt. De er en torn i kjødet for den vanlige mann som bare vil avtjene sin plikt og komme hjem til kone og barn, en plagsom flue for den som vil gjøre en god og reell jobb, et virkelig hatobjekt for den som synes HV er noe tull og som skulle ønske han hadde mot til å kaste innkallelsen i søpla hver gang den kommer.

Og når jeg tenker meg om er egentlig disse typene representative for samfunnet forøvrig, og HV en metafor for enhver sosial gruppe.

Dette innlegget ble postet 23. oktober 2009 kl. 0:02 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

7 KOMMENTARER

  1. Jon Arne sier:

    Så, hvem er du og ikke minst, hvem vil du være?

  2. JosteinT sier:

    Etter 25 år i HV (nå pensjonist :-) må jeg si at dette var en særdeles presis beskrivelse og utrolig godt observert av en som er i starten av HV-livet.

  3. AndersU sier:

    Det lurer jeg også på Jon Arne.

  4. Bjørnar sier:

    Hehe! Jeg er nok kanskje nærmest sukkeret som er surt inni. Ung, naiv, i overkant entusiastisk, en plage for de gamle ringrevene. Jeg prøver å begrense meg.

  5. thomasR sier:

    Tobias og meg satt og kikket pÃ¥ dette bildet, og Tobias sa: «Er han pÃ¥ tur?» Jeg kune bekrefte det, og spurte om han syntes du var fin? Det ble stille en lang stund, før han kikket lurt bort pÃ¥ meg og sa sikkert: «Nei!»

  6. Lars Kristian sier:

    Nyttig informasjon for en pjokk med fersk innkalling i posthylla..
    Tror jeg skal ta med meg denne på første samling:)

  7. Silje sier:

    Tror også du skal det, Lars Kristian :) Det kan være underholdende høytlesning for enhver streber, uavhengig av hvilken gruppe streberen vil falle inn under.
    Mistenker også at du er det du sier du er, Bjørnar, haha! Underholdende lesning.
    PS: Du kan nok gjøre en enda grundigere jobb med det skjegget. Kanskje ta enda en aldri så liten stuss. Så syns kanskje Tobias du blir fin..?

Legg til en kommentar