Data og slikt

Som nylig myndig 18-åring som kjente på makten ved å være juridisk ansvarlig for seg selv var det to ting jeg gjorde så snart jeg hadde mulighet.

Det første var å fjerne mellomnavnet Aarbakke. (Dette hadde jeg som åtte- eller ni-åring overbevist resten av familien om at vi ungene burde legge til.) Mest fordi «Bjørnar Aarbakke Tollaksen» var upraktisk langt, men også fordi jeg så at navn kan gjøres til en merkevare, og Bjørnar Tollaksen er en enklere merkevare å bygge enn Bjørnar Aarbakke Tollaksen.

Det andre jeg gjorde, en måned etter 18-årsdagen, var å etablere et enkeltpersonforetak. Endelig mitt eget firma! Det hadde det ambisiøse og noe pretensiøse navnet Tollaksen Consulting (senere endret til det enklere og mer moderate Bjørnar Tollaksen). Siden den gang har jeg er i større og mindre skala levert IT-tjenester til ulike kunder, mest utvikling av nettsider og IT-support. Det har for det meste vært en syssel på siden av det jeg egentlig har gjort, men periodevis har jeg levd helt eller delvis av det jeg har tjent på bedriften min.

For tiden jobber jeg med et spennende prosjekt på Lesesenteret på Universitetet i Stavanger. Det er et nettbasert verktøy for lærere til hjelp med å måle eller identifisere leseferdighetene hos elever slik at en kan iverksette tiltak for å øke leseferdighetene på et tidlig muligst stadium. Det skal selges inn til skoler over hele landet, og lanseres til våren. Jeg har ikke noe med det faglige å gjøre, men står for den tekniske biten av det.

Det andre jeg har jobbet en del med de siste par ukene er nettsidene til Bedehuskirken. De har vært mer eller mindre uten innhold de siste årene, og også hatt en del løse deler som har hengt og slengt litt uten noen tydelig sammenheng med hverandre (et påmeldingssystem, en podkast, referater osv.). Nå har vi fått inn en WordPress-installasjon i bunn som gir oss mulighet til å legge ut nyheter og lignende (yes!), og jeg har prøvd å sy sammen en del av de løse trådene til noe mer helhetlig.

Vi har kontakt med en designer som skal sprite opp det grafiske og gjør det hele til noe som er godt å hvile øynene på. Det er samme mann som gjør grafisk utforming av Bevegelse, så det kan fort bli spennende. (Han heter forresten Morten Ravnbö Sätren, hvis du vil bruke de grafiske tjenestene hans en gang. Meget dyktig kar.)

En av de mest spennende tingene å jobbe med i forbindelse med bedehuskirken.no er mobilversjon av sidene (se bilde ovenfor), optimalisert for iPhone eller telefoner med tilsvarende oppløsning. Mobilversjonen kommer opp av seg selv hvis du besøker sidene fra en slik telefon, og gir deg enkel tilgang til de fleste tingene du trenger i løpet av ett til tre klikk. Sjekk det ut hvis du har en slik telefon.

Vi har noen flere ting på lur som vil komme ut etter hvert som de blir ferdige, men nå er det all grunn til å følge med på hva som skjer på nettsidene. Hvis du ønsker kan du abonnere på en nyhetsstrøm (RSS) og bli varslet om nyheter. Mulighet for epost-varsling kommer snart.

Jeg er veldig mottakelig for innspill hvis det er ting du ser kan gjøres enklere eller bedre, og vil veldig gjerne ha beskjed hvis det er ting som ikke fungerer (for eksempel feilmeldinger som kommer opp eller sider som ser helt merkelige ut).

Så… Nok nørdesnakk nå. Tekniske detaljer kan fås på forespørsel (men seriøst, hva er sjansen for at noen vil ha?). Enjoy!

Postet 14. november 2009 i Livet | 8 kommentarer »

Morgentanker

Jeg sitter på et fly tidlig om morgenen. Veiene gløder i nattemørket, de snirkler seg av gårde, noen steder krokete, andre steder i rette strekk, hele tiden gult og neonblått.

Gatelysene er på mange måter symbolet på sivilisasjon, et tydelig tegn på kampen mot vår største frykt — mørket. Før gatelysenes tid, før lyspæra, før elektrisiteten ble temmet av mennesket levde folk etter naturens rytme — det ble kveld, og det ble morgen, andre dag. Nå blir det aldri natt. Ikke helt natt. Ikke med mindre du reiser langt inn i skogen. Og det er det ikke så mange som gjør så ofte lenger.

Fjellene stikker opp av skylaget. De er dekket av snø og grå av lysningen som er i ferd med å bli dag. Når jeg bor på tuppen av landet som peker ut mot Atlanterhavet glemmer jeg ofte at landet vårt stort sett består av stein. Endeløse mengder stein som på vinteren er dekket av endeløse mengder snø.

Min eneste erfaring med hvit vinter er fra førstegangstjenesten. De tvang oss til å gå på hvite planker med hvite bukser, hvite jakker, hvite pulker, hvite allting. Og vi gikk langt. Uhorvelig langt. Det er enklere å sitte på et fly og se på snøhvite topper, men det er bedre å gå opp på dem.

Sola er i ferd å stå opp. Den farger himmelen rød, vi seiler på et rødt skyhav, og jeg tenker: Dette kommer til å bli en god dag.

Postet 11. november 2009 i Tenkeboksen | 1 kommentar »