Dette innlegget ble postet 21. desember 2009 kl. 0:57 og er kategorisert under Sidespor. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

4 KOMMENTARER

  1. Elling sier:

    Meget interessant kåring, Bjørnar! Kan du utdype? Her eller på Mail?

  2. Bjørnar sier:

    Hm… Hva skal jeg si. Det var et spontant innfall basert pÃ¥, hvis jeg tenker etter, flere ulike kilder.

    Slik jeg forstÃ¥r begrepene skyld og skam er skyld «Det jeg gjorde var galt» mens skam er «Det er noe galt med meg«, eller som den svenske forfatteren Ylva Eggehorn sier: «Det är nÃ¥got fel pÃ¥ mig.» Noe med meg er feil.

    Da hun talte pÃ¥ Korsvei i sommer snakket hun om at erfaringen er flyttet fra Ã¥ være em opplevelse av skyld til en opplevelse av skam. I stedet for Ã¥ bli sint nÃ¥r noen sÃ¥rer meg eller trÃ¥r over grensene mine, som er en naturlig og god reaksjon, er reaksjonen min «Det mÃ¥ være noe galt med meg siden han/hun/de gjør dette mot meg.»

    PostSecret er på mange måter et stilstudie i fremmede menneskers ulike skamfulle opplevelser/tanker/historier. Og det er interessant at det slår så godt an blant så mange unge. Det treffer noen strenger som sitter dypt.

    Jeg ble ogsÃ¥ fascinert av Donald Millers Blue Like Jazz, der han snakker om at han før han klarte Ã¥ begynne Ã¥ forstÃ¥ at Gud elsket ham mÃ¥tte han vite at Gud likte ham. Det tror jeg mange kjenner seg igjen i. Usikkerheten og de stadige indre spørsmÃ¥lene om «liker de meg nÃ¥?» er alltid til stede, og for mange tror jeg vi trenger Ã¥ forstÃ¥ at Gud faktisk liker oss før vi kan vÃ¥ge oss tanken pÃ¥ at det kan være at han faktisk elsker oss.

    Grunnene til at en kjenner pÃ¥ skam er sannsynligvis like mange som det finner mennesker. En skilsmisse er en prosess som kan sette dypere sÃ¥r enn en innser pÃ¥ lenge («Er det min feil at mamma og pappa ikke vil sammen lenger? Er det noe galt med meg?»). Seksuelle relasjoner der det var tvang eller overgrep involvert, eller som jeg valgte selv men som egentlig brøt grensene mine, er en annen («Jeg fortjente det egentlig»). Eller det kan være ting som at alt jeg fÃ¥r høre fra vennene mine er sarkasme, det er ingen som sier at de liker meg eller er glade i meg («Det er en teit ting Ã¥ si»). Eller det kan være en av tusen ting jeg gjorde som det aner meg var galt, men i stedet for at det er noe jeg kan gjøre opp er det noe jeg bærer med med uten Ã¥ si til noen. Eller verre — noe som noen gjorde mot meg, og som nedverdiget meg, tok fra meg verdi («Jeg er ikke verdt noe»).

    Jeg synes Impuls-sangen «Frihetens konge» er interessant, for den treffer rett inn i det som er løsningen pÃ¥ skam — frihet. Jeg trenger Ã¥ bli fri fra det jeg skammer meg over. Kanskje mÃ¥ jeg bli tilgitt og tilgi noen ting, men det jeg trenger mest av alt er frihet.

    Og jeg tror dette er noe av grunnen til at mye av forkynnelse om synd/tilgivelse bommer, for synd handler om skyld. Det mange trenger er å høre at Gud kan gjøre meg fri. Og det er også grunnen til at mye av forkynnelse om selvbilde osv. bommer, for det jeg trenger er å bli satt fri fra skammen jeg bærer på og som gjør at selvbildet mitt er ødelagt.

    Frihetens konge er en konge som er attraktiv.

    Jeg vet ikke… dette er løse tanker. Hva tenker du? Det er et interessant tema.

  3. stine berg sier:

    AMEN! Dette var dritbra, Bjørnar! You go, man!

  4. Elling sier:

    Gode tanker, Bjørnar! Jeg følger deg i veldig stor grad – og tror det treffer inn i vÃ¥r tid.

    Tenker følgende om synd/skyld:
    For meg har det blitt mer og mer klart at Bibelens tale om at jeg er et syndig menneske – ikke utelukkende forstÃ¥tt bare som (u)moralske handlinger – men som en slags grunnleggende tilstand jeg møter livet med – egentlig er ganske lett for meg og gjenkjenne. For selv om jeg kanskje ikke veldig ofte tenker i det jeg gjør noe dumt «oi, nÃ¥ mÃ¥ jeg fÃ¥ gjort opp med Gud» – sÃ¥ er følelsen av Ã¥ komme til kort stort sett en daglig erfaring i livet mitt. Ting som ikke ble som jeg ville, relasjonen som gikk i stÃ¥, det jeg ikke ville men likevel gjorde osv.

    Og for meg oppleves det mer og mer frigjørende at Bibelen har en fortelling om dette, som jeg kan plassere livet mitt inn i, for Ã¥ fÃ¥ hjelp til Ã¥ forstÃ¥ hva det er – og ikke minst, fordi den viser vei til et sted hvor jeg kan fÃ¥ hjelp, fÃ¥ legge fra meg ting, fÃ¥ oppleve frihet.

    SÃ¥nn sett vet jeg ikke om jeg tenker at forkynnelse om synd bommer – det kan snarere være veldig frigjørende – men ubalansert forkynnelse om synd, med f.eks. for ensidig vekt bare pÃ¥ enkelte umoralske handlinger, kan bli lite hjelpsom. Ã… forkynne forsøk pÃ¥ hjelp til selvbildet vÃ¥rt – uten Ã¥ gripe fatt i dette, kan imidlertid raskt bli lite hjelpsomt.

    …var noen løse tanker en 1. juledags ettermiddag…
    Bra post!:-)

Legg til en kommentar