Nye tider

Det tok meg en uke med ferie før jeg nå har overskudd nok til å skrive. Det er kanskje ikke et veldig godt tegn, energimessig.

De siste månedene har vært intense.

På den personlige fronten har det skjedd mye. Therese og jeg skal gifte oss til høsten, og andre folk rundt meg gifter seg i hytt og vær. De seks første månedene av 2010 skal jeg i fem bryllup. Hvis jeg måtte velge en filmtittel for livet mitt for tida ville det vært Fire bryllup og en gravferd. Det vel den tida i livet.

På jobbfronten er det full rulle. I tillegg til jobben som ungdomspastor, som går inn i en avslutningsfase (jeg avslutter til sommeren), går enkeltmannsforetaket mitt, der jeg leier meg ut til å skrive nettsider og nettprogramvare, som det suser. Jeg jobber med mange prosjekter for tida. Litt for mange på én gang i det helt siste, men flere av dem er enten nylig avsluttet eller i ferd med å avsluttes. Nylig avsluttet: Sissel Ruud (front- og back-end utvikling) og Gulaker (back-end utvikling).

Mens jeg studerer fra høsten av kommer jeg også til å jobbe med firmaet mitt ved siden av. Så hvis du er en liten eller mellomstor bedrift eller organisjon som har behov for tjenester innenfor utvikling av nettsider eller nettapplikasjoner, send meg en epost. Eller hvis du kjenner som har det, send dem min vei.

Jeg kjenner også behovet for å skrive krible i fingrene, og jeg ser fram til å bruke mer tid til å dele både tanker og opplever med dere, som må sies å være en særdeles trofast leserskare. Statistikkfilene mine viser at det egentlig ikke spiller noen rolle om jeg skriver noe her eller ikke, dere sjekker like fullt innom her like ofte for å se om det er noe nytt her.

Og nytt skal det bli! Jeg må bare finne en bedre balanse i livet mitt. Noe som selvsagt ofte er lettere sagt enn gjort. Men noe må skje.

Jeg er, for å oppsummere, lykkelig for tida. Det er mye medvind på alle fronter. Dette er også en tid for nye ting. Ny jobbsituasjon. Ny livssituasjon. En epoke går mot slutten. En ny epoke innledes. Forrige høst var jeg ungkar og ungdomspastor. Til høsten er jeg en gift mann på vei til å bli ingeniør.

Og er det er én ting livet har lært meg, er det at det lureste en kan gjøre er å nyte enhver livsfase en er i, og ikke lengte og hige etter det som kommer eller det som var. En må heller få ut maks av det en kan fra der en til enhver tid er. Det gjør jeg fortsatt til fulle. Jeg nyter situasjonen min slik den er nå, og jeg ser med mye glede og forventning fram mot neste fase!

Life’s good.