Min framtid innenfor EDB-systemer

Jeg er faktisk usikker på om jeg har nevnt her at jeg for tiden studerer til å bli dataingeniør ved Universitetet i Stavanger. Det er en litt merkelig ting å glemme, siden dette tar veldig mye av tiden og fokuset mitt for tiden.

Studielivet er hardere enn jeg hadde forventet. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde forventet at det skulle være en lek. Kanskje fordi mange studenter jeg har snakket med virker til nesten aldri å være på forelesninger? Og at de jobber sykt mye utenom studiet? Og sover halve dagen og går på kaffebar resten av dagen – fram til en manisk, hektisk måned rett før eksamen der alt det tapte må tas igjen, men så går det bra likevel? (Jeg overdriver.) Det er mulig det er forskjeller mellom de ulike fakultetene og studiene, men dette beskriver ikke min studiehverdag.

For å henge med må jeg som regel være på skolen fra åtte til fire hver dag (dette har ingen studenter fortalt meg før). Det er tett mellom forelesningene, og det er en gjeng med innlevering og laboratorieøvinger som skal leveres inn; 13 obligatoriske innleveringer pluss 7 laboratorieøvinger dette semesteret. Dette i tillegg til tre eksamener og en prosjektoppgave som varer hele semesteret. Det blir fort litt å ta tak i.

Ingeniørutdanninger ved offentlige universiteter er ofte veldig «brede» utdannelser. At en har en «bred» utdannelse vil egentlig bare si at en har tatt veldig mange fag som overhodet ikke er relevante for et senere yrkesliv. De største tornene i min side er her fysikk og kjemi, som er obligatorisk for alle ingeniører uansett retning, men vanskelig kan kalles relevant for en dataingeniør. Merkelige er ogsÃ¥ fag som «Grunnleggende krets- og signalanalyse», et fag som nesten utelukkende handler om Ã¥ regne pÃ¥ spenninger, motstand, strømstyrke osv. i en kompleks elektrisk krets. Igjen, ikke veldig relevant med mindre du vil finne opp det elektroniske hjulet pÃ¥ nytt.

Da er det kanskje ikke så rart at gjennomføringsprosenten for dataingeniørstudiet på normert tid (at en fullfører alle fagene på de tre årene det er satt av til det) ved UiS er på hele 11% (!). Det hele er ganske utrolig.

Det virker som at de prøver å riste av flest mulig fra begynnelsen av, for når en har vært gjennom de marerittaktige fagene (inkludert store doser matematikk, som riktignok er forholdsvis relevant, men likevel utrolig vanskelig) det første året blir det nesten en solskinnshistorie etterpå. Da kommer på rekke og rad fag som Databaser, Datanettverk og systemdrift, Webprogrammering, Datagrafikk, Webprogrammering, Programutvikling og alle de andre godsakene. Kommer jeg meg gjennom det første året nå planlegger jeg egentlig å cruise inn resten av studiet (vi får se hvor godt den planen lar seg gjennomføre).

Å studere er likevel ikke det eneste jeg gjør for tiden. Jeg har aldri klart å ha kun ett prosjekt gående om gangen i hele mitt liv, så det blir litt diverse prosjekter ved siden av. Dette manglende fokuset fører for eksempel til at jeg skriver en iPhone-app i eksamenstiden i stedet for å lese 100% til eksamen. Jeg ser mer og mer at jeg har litt manglende impulskontroll, så i slike tilfeller er det utrolig vanskelig å gjøre det som er lurt (å lese på eksamen) framfor DET MEST INTERESSANTE JEG HAR GJORT PÅ FLERE ÅR (å lage en nyttig app for iPhone).

Jeg gjør også litt ulike oppdrag for ulike kunder, mest innenfor utvikling av webapplikasjoner (tenk nettbutikker, påmeldingssystemer, publiseringsløsninger osv.), men også en del support (altså at folk ringer meg når noen av datagreiene deres ikke fungerer).

Jeg fant nettopp ut at jeg har holdt pÃ¥ med dette i snart ni Ã¥r. Enkeltpersonforetaket mitt, som til Ã¥ begynne hadde det forholdsvis pretensiøse navnet Tollaksen Consulting (hva annet kan en forvente av en 18-Ã¥ring som med høye ambisjoner starter sitt eget datafirma?) men senere fikk det mer nøytrale navnet Bjørnar Tollaksen. (Det eneste kravet som stilles til navn pÃ¥ enkeltpersonforetak er at firmanavnet inneholder etternavnet til innehaveren.) Neste Ã¥r skal jeg feire 10-Ã¥rsjubileum ved Ã¥ gÃ¥ ut alene pÃ¥ resturant og holde tale til meg selv om de siste ekspansive ti Ã¥rene i firmaets utvikling: «Fra én ansatt til én ansatt: En historie uten vekst eller forfall.»

Men selv om dette bare er en énmannsoperasjon er jeg likevel ikke i tvil om at jeg befinner meg på rett hylle. Å utvikle programvare som gjør at folk kan gjøre jobben sin enklere og bedre er så langt noe av det mest spennende og utfordrende jeg har gjort. Og så langt ser det ut til å være noe jeg kan gjøre en god stund fremover. Få ting er så interessant som å gjøre noe utrolig vanskelig og utfordrende hver dag.

Og forresten, uten at dette har noe med det foregående å gjøre, fyller jeg 27 år i morgen.

Dette innlegget ble postet 30. januar 2011 kl. 18:50 og er kategorisert under Livet, Teknologi. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

2 KOMMENTARER

  1. Geir sier:

    Hehe… det er alltid like trivelig Ã¥ høre fra en ingeniørstudent som ikke liker «fellesfagene». Jeg er selv midt i en bachelor innen maskin-ingeniør og forstÃ¥r hva du føler, men det virker som om løpet i Grimstad (hvor jeg gÃ¥r) er litt slappere enn i Stavanger.

    Jeg har ikke truffet en eneste student som liker kjemi (eller Kjemi og miljø som faget heter hos oss), men det er noe du må gjennom for å kunne kalle deg en ingeniør :D

    Det er ingen på hele campus som ser ut til å kose seg så mye som data-studentene. Lykke til!

  2. Anders S. sier:

    Velkommen til ingeniør studiet :) Det var nesten likt på SOTS bare det me slapp kjemi. Fysikk er veldigt godt å ha skal eg si deg, også kanskje du burde studere Bygningsfysikk ved siden, det er rimeligt enkelt, men du vil få igjen for det siden :)

Legg til en kommentar