FILM: The Social Network

You are probably going to be a very successful computer person. But you’re going to go through life thinking that girls don’t like you because you’re a nerd. And I want you to know, from the bottom of my heart, that that won’t be true. It’ll be because you’re an asshole.

Slik åpner The Social Network, og ordene kommer fra dama til Mark Zuckerberg, mannen som snart skal finne opp The Facebook (senere kjent bare som Facebook). Etter å ha fått denne fantastiske replikken rett i trynet – vel fortjent, må jeg legge til – går Mark rett hjem og tar seg litt for mange øl og skriver om eksdama. På bloggen sin. Mens han er full. En suksessoppskrift, altså. En oppskrift som ungdommen har tatt til seg og som i dag gjentas hver eneste helg.

Ikke nok med at han skriver dritt om eksdama, han hacker seg inn på nettsidene til alle studentavdelingene på Harvard, henter ut bilder av alle studentene og lager FaceMash, et slags tidlig HotOrNot hvor to jenter kommer opp og brukerne inviteres til å stemme på hvem som ser best ut. (Igjen, en oppskrift ungdommen har tatt til seg.)

Jeg er litt usikker på hvordan Mark så for seg at dette skulle øke sjansene hans hos damene, men det er ikke sikkert han synes damer er det viktigste i verden. Det virker ikke som at han synes penger heller er det viktigste i verden, i alle fall syntes han ikke det da Microsoft for en del år siden ville gi ham tre milliarder dollar for Facebook, og Mark pent ba dem stikke tilbudet sitt opp der sola aldri skinner. Jeg tror Mark synes det viktigste i verden er å være best.

Og Mark Zuckerberg er ikke bare en ufordragelig fyr, han er en utrolig smart ufordragelig fyr. Det er ikke uten grunn han har lykkes i å lage det største sosiale nettverket verden noen gang har sett. Han har både tekniske, analytiske og forretningsmessige evner som langt overgår mannen i gata. Jeg tipper han er Mensa-medlem, eller kunne vært det, hadde han brydd seg om det.

Det han derimot ikke har, er gode sosiale evner. Jesse Eisenberg gjør en fantastisk rolles om Mark Zuckerberg. Han fanger noen av karaktertrekkene du kan observere hvis du ser de (ikke veldig mange) offentlige opptredenene Zuckerberg har gjort – den manglende ansiktsmimikken, de merkelige og ukomfortable pausene, de korte og delvis uforståelige svarene. Han er på en annet intellektuelt nivå enn de fleste, og han prøver ikke å skjule det. Det er vanskelige å spore empati hos ham (jeg snakker nå om rollefiguren, jeg vet ikke sikkert hvor nøyaktig framstillingen er), og han virker ikke egentlig til å bry seg så veldig om andre folk. Og dette gjør ham også forholdsvis ufordragelig.

Det er også dette som gjør denne filmen og denne historien så utrolig fascinerende. Hvordan kan en ung mann med litt dårlige sosiale antenner gå hen og lage verdens mest sosiale nettverk? Er det fordi han har dårlige antenner og derfor er i stand til å ignorere de tingene som vanligvis ville dukket opp som varsellamper hos andre? Er det fordi han ser på sosial interaksjon i seg selv som såpass overflatisk at han har laget et nettverk som, med visse hederlige unntak, må sies å være ganske overflatisk? Hvordan i all verden har han klart å lage dette nettverket og samtidig klart å komme i klinsj med flere av de nærmeste «vennene» (med eller uten hermetegn) sine i prosessen? Han havner i rettssak med sin beste venn.

«You don’t get to 500 million friends without making a few enemies,» lyder undertittelen til The Social Network. Hvis du klarer å gjøre vennene dine til fiender, hvordan kan du da klare å lage et sosialt nettverk, et konsept som unektelig er bygget opp rundt (nære eller fjerne) venner?

Det er disse spørsmålene som forfølger meg etter å ha sett The Social Network. Hele historien er ikke bare absurd, men den er også særdeles underholdende. For den har alle de rette spenningene og oppturene og nedturene som gjør en god historie. Vennskap, svik, kjærlighet, forsøket på å forandre verden.

Anbefales.