Musikkindustriens død

Musikkindustriens død er ikke overdrevet.

Etter at Bain & Company publiserte en graf over musikksalg de siste førti årene undersøkte Business Insider tallene og fant ut at de var verre enn det så ut til hvis en tar hensyn til inflasjon og befolkningsvekst. Hvis du tar med begge disse parametrene får du et mål på hvor mye hver innbygger bruker på musikk – et relevant mål på hvor sterkt industrien står.

De publiserte en ny graf justert for inflasjon og befolkningsvekst, og den viser at vi i dag bruker ned mot en tredjedel av det vi gjorde i 2000 på musikk. (Dette er tall for USA, men det er rimelig å anta at trenden vil være noenlunde tilsvarende for Norge.) Salg av digital musikk vokser, men det er ikke på langt nær i stand til å veie opp for tapet av CD-salg. (Se hele datamaterialet eller klikk på bildet for mer informasjon.)

Music Industry Death

Det er ganske utrolig at musikksalget per innbygger er redusert med 2/3 på 10 år. Ikke utrolig med tanke på at Napster o.l. ble født rundt tusenårskiftet og undergravde systemet slik vi kjente det, men utrolig fordi vi fortsatt forventer like stor kvalitet og bredde for en tredjedel av prisen.

En kan si hva en vil om Spotify (og lignende tjenester), hvor genialt det er å få alt musikk en vil for prisen av noen irriterende reklamesnutter mellom sangene, men det er liten tvil om at det er tidenes dårligste deal for musikere.

Hovedproblemet med denne utviklingen er at vi for en tredjedel av prisen fÃ¥r færre, men større artister. Færre penger Ã¥ hente gjør at plateselskaper i mindre grad er villige til satse pÃ¥ artister som ikke er garanterte Ã¥ lykkes, og i større grad pøser penger inn i store merkenavn. I utgangspunktet virker kanskje ikke dette som en veldig dÃ¥rlig deal, men det er før en tenker pÃ¥ at alle store artister har vært smÃ¥ og dÃ¥rlige en gang. Morgendagens artister mÃ¥ starte et sted, og helst ikke ved Ã¥ jobbe hele dagen pÃ¥ McDonald’s for Ã¥ fÃ¥ inn nok til Ã¥ betale regningene sine.

Dette er folk som produserer produkter verden har svært stor glede av. Vi som benytter oss av disse produktene bør, om ikke annet enn av ren egeninteresse, gjøre som vi gjør med alle andre ting vi har glede av og bruker: Betale de som har laget det slik at de kan lage mer av det.

(Dette gjelder i enda større grad filmindustrien. Der er vi virkelig på vei mot en ren blockbusterindustri der kun de største filmene kommer ut, og vi får færre og færre annerledes og nyskapende filmer, rett og slett fordi disse ikke tjener penger. Les GQs The Day the Movies Died for en utfyllende beskrivelse av dette fenomenet. Det er en særdeles dårlig utvikling, og det er vår egen feil.)

Lyspunktet her er at internett i tillegg til å undergrave systemet som dominerte også har gjort det lettere for mindre artister å gjøre musikken sin kjent. NRK P3s Urørt med tilhørende nettsted er et godt norsk eksempel på dette. Artister er også i større grad enn tidligere i stand til å gi ut plater på egen hånd og beholde en større del av potten selv.

Det forandrer likevel ikke på den grunnleggende trenden som er å se i alle kreative industrier for tida: Vi er mindre og mindre villige til å betale de som produserer godene våre for det arbeidet de legger ned i det. Skal artister (og filmskapere) tjene penger på dette (og det skal de) må de, hvis vi fortsatt ikke vil betale, enten (1) finansiere ting med mer reklame (en svært dårlig løsning) eller (2) lage færre og mindre nyskapende produkter (en forferdelig løsning).

Eller vi kan gjøre det mest fornuftige for alle parter: Betale artister (og filmskapere) for det arbeidet de legger ned i det de gjør, på samme måte som vi betaler alle andre for det arbeidet de utfører.

Dette innlegget ble postet 23. februar 2011 kl. 10:39 og er kategorisert under Musikk, Teknologi. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan legge til en kommentar, eller sende tilbaketråkk fra din egen blogg. Her har du en direktelenke.

9 KOMMENTARER

  1. David See sier:

    Denne statistikken er interessant, men sier vel ikke noe om kvaliteten på musikken som ble produsert. Har ikke noe inntrykk av at tidlig 80-tall blir omtalt som en musikkmessig tørke akkurat, og folk brukte ikke mye mer på musikk da enn nå i følge tallene som legges frem her. Var det mer av bra musikk i 1978 enn i 1982 og enda mer av bra musikk i 2001? Er ikke så helt sikker på det, men hvis noen kan argumentere godt at det er tilfelle, ja så er det kjipt. Veldig kjipt.

  2. EirikHH sier:

    Jeg er enig i hovedpoenget ditt! Selvfølgelig skal vi betale for produktene vi blir levert, også åndsverkene. Og ja, det går nok litt feil vei. Men jeg tror ikke det er helt så dramatisk som det ser ut til.
    Fallet i hvor mye vi bruker pÃ¥ musikk mÃ¥ nok justeres litt. Det ser veldig dramatisk ut i framstillingen, men prisstrukturen i bransjen er veldig annerledes nÃ¥. NÃ¥r vi kjøpte en CD pÃ¥ 90-tallet betalte vi ogsÃ¥ for: den fysiske CDen (med cover), trykk, distribusjon, lønn og hylleplass i butikk og utvikling av teknologi (CD-spiller osv). Mange av disse kostnadene er nÃ¥ enten borte eller fordelt pÃ¥ andre ting vi bruker penger pÃ¥ (f.eks. ingen kostander til «trykking» av CD, distribusjonskostander tar nÃ¥ form av kostnader til internettleverandør, utvikling av teknologi sammenfaller med konstander til utviling av iPhone og PC, osv.).
    Så tror jeg kanaler som Spotify og iTunes er med på å bedre situasjonen. De (gjen)skaper en kultur for å betale for produkter. Alternativet hadde kanskje vært at kanaler som for eks. gamle Napster og Pirate Bay (er de med i dette?) hadde fått full kontroll over digital distribusjon.
    Av grafene ser det ut til at det heller var 1991 – 2003 som var en (konstruert?) golden age for musikkbransjen mer enn at det er helt krise nÃ¥. Jeg husker dette som en tid da det nok ble sluppet litt for mye musikk enn litt for lite. Kan være at Dr. Bombay og Scatman burde holdt musikken sin pÃ¥ hobbybasis. Sett sÃ¥nn sÃ¥ viser heller utviklingen at vi forbrukere er pÃ¥ vei til Ã¥ ta tilbake kontrollen i markedet og i større grad er i stand til Ã¥ finansiere det som finansieres bør.

  3. Anders S. sier:

    Musikkbransjen kunne gjort som eg sa for mange år siden og som filmbransjen nå er i full gass med på å bygge under. Dei skulle ha kome med en lovlig nettside over hele verden der en kunne betale en sum for produktet.

    I USA selger dei og leier ut film til 5 dollar og det er billig, me har ikkje et slikt alternativ her i Norge ennå. Når me nå skal få bøker elektronisk til iBook store, ja då skal me betale moms for produktet, mens når en kjøper det i butikken så er det momsfritt. Det blir jo heilt tullete.

    Musikkbransjen har i lange tider sovet på ei kvilepute og håpet at dei skulle loppe oss kunder for penger. Det er det nå slutt på og når iTMS blei lansert i 2003, ville dei har DRM osv. på produktet, nå er dette heldigvis borte. iTMS har vel passert 10 milliarder sanger og mange artister har skjønt at det ikkje lenger bare nytter å lage 1 cd og være millionær etterpå dei må faktisk jobbe for pengene. Alt har med tilbud og etterspørsel og er ikkje kunden villig til å betale 200.- for en CD men villig til å betale 89.- for en litt lavere kvalitet på en nettbutikk ja så må en kanskje revurdere hva en skal satse på?

  4. Bjørnar sier:

    Merker meg at du omtaler iTunes Store og Spotify som tilsvarende tjenester, Eirik. Ta en kikk på denne grafen: Hvor mye en artist må selge for å kunne leve av musikken

    Jeg er svært positiv til digital distribusjon av musikk. iTunes, Amazon MP3, Platekompaniet MP3 osv. gjør det enkelt å betale artister (selv om de i likhet med alle plateavtaler får en latterlig liten del av kaka). Spotify har derimot små muligheter med tanke på at artisten skal se noe som helst penger.

  5. EirikHH sier:

    De distribuerer begge musikk digitalt på kontrakt fra produsenter. Og begge er, som jo er poenget mitt, bedre enn alternativene. Men nei, Spotify sin verdikjede isolert sett er kanskje ikke veldig fordelaktig for industrien slik det er nå. (Noe jeg tror kan se annerledes ut når det endrede forbrukermønsteret får satt seg og potensialet i modellen blir realisert.)

    Hva tenker du om de andre poengene? Jeg tenker at overskriften på innlegget ditt er å ta i litt.

    In Rainbows av Radiohead var forresten et spennende prosjekt. Med valgfri betaling ved nedlastinger viste det seg likevel at «most people [paid] a normal retail price with very few trying to buy [the download version] for a penny» and that most fans had preordered the discbox.” (Wikipedia).

  6. Bjørnar sier:

    Beklager sent svar, Eirik.

    In Rainbows-prosjektet fungerte vel primært fordi det var Radiohead som gjorde det (jeg kjøpte selv en kopi som jeg betalte $10 for). De har et hav av fans som selvsagt ønsker å støtte bandet sitt. Jeg tviler på at et helt ukjent band som hadde gjort det samme hadde fått samme resultat. Men det er interessant at folk er villige til å betale hvis de får mulighet. Og det er det jeg tror er avgjørende framover – å gjøre det enklest mulig å betale det det er verdt.

    At begge distribuerer digitalt på kontrakt fra produsenter betyr ikke at de er likeverdige. Hovedproblemet jeg har med Spotify (og WiMP osv.) er at de undergraver verdien musikk har. De lærer oss at musikk er nesten gratis. Hvordan plateselskapene har gått med på de dealene er uforståelig for meg (og noen av plateselskapene har allerede avsluttet og vurderer å avslutte avtalene med Spotify og co.).

    En kan selvsagt snakke om markedskrefter og at prisen blir det folk er villige til å betale osv. Men jeg er ikke helt villig til å bare nedvurdere verdien på musikk slik det blir gjort i dag. 180,- for en plate er for mye når vi ting nå distribueres digitalt (kostnadene er mindre og alle tingene du peker på), men 99,- kr./mnd. for all musikk i verden er for lite. Det må finnes en mellomting.

    Og det aller beste hadde vært om det kunne blitt enklere for musikere selv å selge med færre mellomledd. Da kunne prisen gått ned samtidig som musikerne sitter igjen med mer. Kanskje det er en tjeneste vi kan lage? ;)

    Overskriften er Ã¥ ta litt hardt i. «Musikkindustriens tilbakegang» hadde liksom ikke den samme schwungen over seg, men er muligens en mer presis tittel.

  7. Hjelmen sier:

    Jeg er enig med mange av kommentarene ovenfor.
    Musikkbransjens død er sterkt overdrevet. Det samme gjelder filmbransjen.
    For det første bør det nevnes at de har mye skyld i problemet selv. Den dagen de fjerner de tullelisensene som er for hvert enkelt land og fjerner landegrenser ved distribusjon over Internett, så har de kommet langt.

    Dessuten er det billigere og lettere å produsere musikk i dag enn det var for 40 år siden. PCen har gjort mye. Selv om den kreative fasen tar tid, så er det enklere å produsere og distribuere musikken selv i dag.

    Jeg tror ikke at det stemmer at vi vil få færre og større artister pga utviklingen i industrien. Slik var det før også. Mange ekstremt store. Vi har ikke lenger mange ekstremt store. Vi har mange flere halvstore artister.
    Dagens teknologier og dagens samfunn gjør at det er mulig for små artister å komme seg fram. Men de må bygge seg opp selv. Flere nettsteder kan hjelpe til med det. Selv om prisen på blant annet musikk vil gå ned, så må vi kjøpere få lov til å betale mer/sponse artistene dersom vi ønsker det.

    Den tiden hvor artisten kun trengte en hit, og kunne bli millioner for resten av sitt liv, er borte. I dag må de gjøre mer, og det er kanskje fair.

  8. Hjelmen sier:

    (Fikk ikke til å legge til dette med iPaden, når det var så mange kommentarer)

    Jeg tror artister i dag må gjøre mye mer med å prøve å bygge opp en fan base selv. Det kommer ikke over natten.

  9. Anders S. sier:

    Eg kom på her om dagen, du skriver at me må lære oss å betale for det arbeidet og det varen burde kostet. I Tyskland koster en vanlig enebolig idag 7-8 millioner kroner i Norge koster den 3-4 millioner. Mange i håndverksfaget må slutte i en alder av 30-40 grunnet utslitte knær, rygg eller andre ledd. Byggebransjen er en av dei tøffaste bransjane som er og mange av dei som slutter blir varigt uføre, mange tjener heller ikkje all verden, dei har ei vanlig lønn på 350000.-

    Mitt spørsmål er, er det ikkje riktig då at den som bygger den viktigste tingen i ditt liv burde få en verdig og riktig lønn for det strevet han legger ned i boligen din? Nå etter Tek07 har det kome meir og meir krav om bedre vindu, dette gjer at et vanligt vindu som før hadde en vekt på 20 kg er nå på 50 kg. Dette vil gjere belastningskadene på mange mykje større en før og koste den Norske stat enda meir når håndtverkeren blir ufør. Er det ikkje då på tide at en betaler meir for boligen en bor i her til lands?

Legg til en kommentar