Arkiv for kategorien 'Blogging'

Temablogger

Jeg vil gjerne slå et slag for blogger som er basert på andre ting enn tekst. Ikke alle kan skrive lange tekster med jevne mellomrom, men alle finner kjekke/interessante/nyttige ting når de surfer rundt på nettet.

Ragnhilds lille sted er et godt eksempel pÃ¥ en blogg som i det siste er gjort om til et samlested for foto, malerier, tegninger osv. Med undertittelen «Ting jeg liker» viser hun oss skattekisten sin der hun samler det hun finner pÃ¥ veien. Bravo!

Jeg ønsker meg mer av dette fra flere. Om det er bilder, verktøy, lenker, videoer, musikk, lydfiler, tips og triks — det spiller mindre rolle, sÃ¥ lenge det er noe du bryr deg om. Ett bilde (eller tilsvarende), eventuelt med en pÃ¥følgende kommentar hvis det er naturlig, er nok.

Alle kan gjøre det. Hva samler du av favoritter i boksen din?

Nedetid

SÃ¥… Det ser ut til at serveren min har vært nede i noen dager.

For nørdene blant dere er forklaringen som følger (resten kan slutte Ã¥ lese herfra): Selskapet som jeg har nettsidene hos flyttet meg til ny server, og nÃ¥r det skjer mÃ¥ adressen — bjornartollaksen.no — peke til den nye serveren. Dette mÃ¥ gjøres manuelt, og flyttingen sammenfalt tilfeldigvis med at jeg reiste bort pÃ¥ retreat og var uten internett- og telefonforbindelse.

Jeg var derfor ikke klar over dette før søndag kveld, og satte straks i gang tiltak for å rette opp problemet (det er egentlig et minimalt problem, noen tall som må endres, men det får store konsekvenser).

Men nå er ting endelig på plass igjen! Jeg har fått noen eposter og SMSer med forundrede spørsmål om jeg har lagt ned eller sluttet å blogge? Det har jeg selvsagt ikke.

Debattanten

Jeg fikke en uvanlig telefonoppringing i forrige uke.

Det ringte en kar fra et ukjent nummer og presenterte seg som «[…] fra Utrop — Norges første multikulturelle avis.» Han sa at han hadde lest bloggeinnlegget mitt om samene (og jeg tenkte: what?), og lurte pÃ¥ om de kunne trykke det i debattseksjonen sin (WHAT?!).

Etter noen testspørsmål for å sjekke om dette var for real eller noen som var ute på hekkan, ba jeg ham om å sende meg det han ville trykke (han hadde tatt seg friheten til å lage en liten ingress, som jeg gjerne ville se og godkjenne). Det så fint ut, så jeg sa det var greit. Og nå er det tydeligvis på trykk.

Riktignok er ikke dette akkurat Norges største avis, men det slår meg at avstanden mellom bloggverdenen og den seriøse avisverdenen er blitt betraktelig mindre de siste årene.

En kort melding

Vel, jeg er i gang igjen etter en lang og ufrivillig bloggestans (Forsvaret sa jeg ikke fikk lov).

Jeg har mekket en del selv på det nye bloggesystemet, WordPress, og herjet såpass mye med det at noen barnesykdommer nok er å forvente den første tiden. Men det får gå. Det viktigste er å komme i gang.

Artenes Bloggernes opprinnelse

Mitt i praksis to uker lange fravær fra blogging har gått nærmest upåaktet hen. Få eller ingen har mast om å få gang på det eller gitt meg tyn for slakk blogging.

Det kan tyde på én av to ting. (1) At vi får et litt mer normalt forhold til blogging, at det er kommet over sin hype og at folk blir mindre fanatiske i forhold til oppdatering, eller (2) at blogging er på vei ut og ingen merker det, og at folk ikke bare blir mindre fanatiske, men uinteresserte og desillusjonerte.

Her er hva jeg tror. Vi kan dele forløpet opp i fire faser: Til å begynne med hopper "alle" på bølgen. Dernest faller iallefall halvparten av etter kort tid. I neste fase faller enda noen flere av, og noen av de som falt av i andre fase hopper på igjen (og som regel med bedre hell denne gang). I fjerde fase er det igjen en håndfull som av ulike grunner har stor appell til publikum pga. kvalitet, kvantitet, relevans til en bestemt gruppe/gjeng eller en kombinasjon av de tre.

Hvis jeg skal gi en grov analyse av hvor bloggemiljøet befinner seg i dag (og da snakker jeg om Sarons-miljøet, som jeg kjenner best), vil jeg si at 20+-miljøet er inne i fjerde fase, videregående-folk mellom andre og tredje fase, og ungdomsskole-gjengen i første fase.

(Dette gjelder selvsagt ikke for alle bloggere, for de som hopper på i etterkant av "hovedstrømmen" er det vanskeligere å forutse hva som vil skje, og noen følger aldri noe som helst system og krysser faser og grenser uavhengig av ytre faktorer.)

Det behagelige med å være i fjerde fase er at det er mindre press og mindre prestasjonsangst. De som har overlevd så langt kommer på tross av svingninger til å holde det gående, og publikummet er mer trofast enn i de foregående fasene.

Som i blogging som i livet generelt er det ulike "sesonger" der aktivitet, fokus, tema og relasjoner vil skifte. Livet er sjelden A4, og det gleder meg å se at det blir anerkjent at det samme gjelder for blogging.

Ny adresse

Siden min bror Jarle også har begynt å blogge, ser jeg det som urimelig av meg å fortsatt gjøre krav på tollaksen.typepad.com-adressen. (Og det er også en del av en mer langsiktig strategi i tilfelle flere i familien skulle finne på å blogge, og da tenker jeg veldig spesifikt på far Jostein, så syng "Få gang på det, Jostein" alle mann.)

Den nye adressen er:

http://tollaksen.typepad.com/bjornar/

For å gjøre ting litt enklere og lettere å huske, er det satt opp videresending på følgende adresser, slik at du kan taste disse og komme direkte hittil:

www.bjornartollaksen.no
www.bjornartollaksen.com

Husk å oppdatere blogg-lenker og Webmon-lister.

Antall hoder

Jeg vet at jeg for en tid tilbake anbefalte Blogpatrol, en funksjon for å få oversikt over antall besøkende. Det funker helt ypperlig til det formålet.

Men så leste jeg noe hos Tallskinnykiwi som forandret måten jeg så det på. Han sier:

Why do i not have a hit counter on my site? Because i dont like them –
I think they often stroke the ego of the blogger and they turn people
into numbers which can be turned into power. I dont like it when
churches do this (me more powerful because me have more people on
sunday!!!!) and I dont like it when bloggers do the same. I want to
respect the people that come here – they are a significant part of my
life. No one wants to be someone else’s NUMBER! This is a big reason
why people leave churches.

Så jeg fjernet Blogpatrol og sluttet å følge med på antall besøkende. Etter å ha prøvd det ut en stund må jeg si at jeg kun ser fordeler med det.

Det er utrolig avslappende å ikke være opptatt av hvor mange som er innom hver dag og å fundere på grunner til at det stiger og synker i tide og utide. Det gir meg frihet fra presset om å blogge. Det overfører fokus til kommentatorer og det "fellesskapet" som skapes der (for er det ikke det det der?), og fremhever enkeltpersoner i stedet for tall. Det er på alle måter en bedre måte å blogge på.

Jeg forkaster med dette min gamle anbefaling, og anbefaler i stedet å leve uten tellere. Det er et mer behagelig liv.

Blogger: Tone Moi

Tone har hatt litt hemmelige og halv-hemmelige blogger opp gjennom tiden (hvor mange skapbloggere er det egentlig der ute?), men nÃ¥ er hun har endelig valgt Ã¥ gÃ¥ inn i det gamle, trauste, veletablerte offentlige rom der alt er blottstilt og folk fiendtlige. Ok — kanskje ikke sÃ¥ veldig fiendtlige, men alt er iallefall blottstilt. Men er det egentlig blottstilt nÃ¥r en velger selv hvor mye en vil vise?

Her er hun iallefall, Tone Moi.

(Bare ett spørsmål, Tone. tonepaulamoi.blogspot.com/ Paula?)

Bloggere: Ina Berg Hersdal og Elisabeth Gusevik

Ina Berg Hersdal

Elisabeth Gusevik

Disse to bloggerne er litt i en egen klasse. Den ene begynte og sluttet så fort at jeg ikke rakk å få henne inn i lista, og når jeg sier sluttet så mener jeg egentlig fortsatte. Den andre har blogget noe lengre, men har nå plutselig funnet det for godt å slutte. Som en respons er det på sin plass å relansere henne.

Ina har skapt sin egen
blogge-sjanger: Info-blogg. Hvis du lurer på hva som er forskjellen på
en info-blogg og en vanlig blogg, så er ikke så lett å få øye på ved
første øyekast. Ikke ved andre heller. Hun sier hun skal slutte (eller
at hun EGENTLIG har sluttet), men jeg har mine tvil. Få ting tyder på
det så langt, og godt er det. Det er festlig lesning.

Elisabeth er jeg litt
mer usikker på. Hun kan fort finne på å fortsette skrivestansen bare på
viljestyrken i lang tid, men jeg vil tro at hun kjenner det krible i
skrivefingrene etter hvert. En flittig leser er ofte en uhelbredelig
skribent (jeg snakker for meg selv og Jarle her) og Elisabeth er neppe et unntak. Jeg presenterer henn igjen fordi jeg inderlig håper hun tar fatt igjen, både for hennes egen del (kjenner du skrivekløen, Elisabeth?) og for vår (for jeg kjenner lesegleden). Så syng "få gang på det" alle mann. Hun har forresten en gjestebok med mer liv i enn Frøylandsvatnet.

Ny blogger: Jarle Aarbakke Tollaksen

Min bror Jarle har begynt å blogge. Han er utrolig dyktig å skrive og har mye på hjertet, så det er all grunn til å følge med.

(Litt bittert at Info-Ina og LAN-Pål var før meg med nyheten om min egen brors bloggestart, men det skyldes jo bare sløvhet fra min side. De kan neppe klandres for det.)

Eier bloggen meg?

Ja, må vi ikke alle sammen ta testen? [Oppdatering: Ja, enda flere.] Nøyaktig samme resultat som for et halvt år siden. Jeg var den gang litt bekymret over resultatet, men etter å ha sett Påls resultat er jeg beroliget.

25 %

My weblog owns 25 % of me.
Does your weblog own you?

Midt imellom

Dette er død tid. Den store vinterøvelsen som vi har hørt gjetord om og forberedt oss til hele Ã¥ret er over. Om to – 2 – dager er det pÃ¥skeperm, en etterlengtet og kjærkommen sÃ¥dan, og dagene nÃ¥ er pÃ¥ mange mÃ¥ter bare fyll mellom to gode tider.

Det er alltid vanskelig å begynne bloggingen igjen etter et langt avbrekk. Å blogge hver dag er både lettere og vanskeligere enn å blogge en en gang i uka, en gang i måneden eller en gang i ny og ne. Lettere fordi det blir en rytme, en vane, noe som blir en del av deg. Vanskeligere fordi det skaper et visst press om å stadig levere.

Jeg tror det er mest lettere. NÃ¥r en blogger daglig vokser det frem tanker og ideer i løpet av dagen eller uka, og sÃ¥ er det bare Ã¥ mate det ut etter hvert. Det er lettere Ã¥ gjøre krumspring og skyte inn plutselige innfall, og det er lettere Ã¥ skrive det som faller seg — bÃ¥de seriøst og mindre seriøst.

Som dere kanskje har lagt merke til har jeg et lite skjeggeksperiment gående for tiden. Det går ut på at jeg tar bort litt mer skjegg hver dag, og det er absolutt et spennende prosjekt som anbefales for de som har mulighet til det. Du får prøvd ut mange ulike varianter (selv om noen varianter utelukker andre), og det er en fin nedtrapping til en skjeggfri periode. Min skjeggfrie perioden begynner offisielt i morgen, til Benedictes glede, vil jeg tro. Det er ingen hemmelighet at søstera mi aldri har vært noen stor fan av at jeg har skjegg. Hun om det.

Jeg reiser direkte til Kristiansand for Ã¥ besøke Ingvild og Ole i helga, og kommer hjem mandag ettermiddag. Det blir vel henging og full fart hver kveld/natt, og kanskje ogsÃ¥ en pÃ¥sketur eller tre? Jeg stemmer for at vi tar med egg og pølser og hopper ut i naturen — gjerne bÃ¥de med og uten ski pÃ¥ beina. Uansett blir det godt Ã¥ komme hjem og treffe venner og kjente. Godt, ja skikkelig godt blir det.

Øvelse Battle Griffin 2005

DET BLIR STILLE HER I 2-3 UKER FREMOVER.

Ja, stille. Stille som i graven blir det. Jeg reiser på øvelse, den største øvelsen i år, med 14 000 soldater fra Norge, Sverige, Finland og USA.

Battle Griffin er navnet, og Nord-Trøndelag er stedet (også kjent som "barteland").

Alt kan skje. Kanskje kommer Kongen og hilser på. Kanskje kommer Hærens Jegerkommando og knerter oss. Kanskje hiver stridsdommerne tåregass inn i teltene våre. Kanskje skjer det ikke en dritt. Det vil vise seg.

Jeg er tilbake rundt 9.-10. mars. Dere får slå dere løs og underholde hverandre i kommentar-seksjonen så lenge.

Sløve bloggere?

De som har fulgt litt med på bloggene rundt om i denne Sarons-kretsen vår har antakelig fått med seg at Torstein har kommet i skade for å klassifisere to andre med-bloggere som sløve bloggere (noe som forøvrig ikke ble særlig godt mottatt av mottakerne). Men saken var ikke over med det. Da den ene febrilsk prøvde å forsvare seg, fulgte Torstein opp med en personlig vendetta som (på en veldig festlig måte) latterliggjorde det nevnte forsvaret.

Det var derfor med glede og en god porsjon skadefryd jeg i dag (via Kristian Lindtveit) oppdaget at Anne Haugstad har klassifisert blogger-lenkene sine som "De som blogger aktivt" og "Ikke så aktive bloggere". Og gjett hvem som havner i "Ikke så aktive bloggere"-kategorien (i godt selskap med de to han selv prøvde å henge ut)? Er det Torstein Bjorland? Ja, ER det Torstein Bjorland? Ha ha ha! Eg må le!! Høgt og lenge må eg le! Aaaa ha ha ha ha ha! :D

Svir det, TossÃ¥? Først den søte kløe, og SÃ…… LOL!

Blogger: Snorre Valen

The Secret World of Blogging

Jeg kommer oftere og oftere over skap- eller semi-offentlige bloggere. Noen har operert lenge "under radaren" (iallefall min radar), andre er relativt nyankomne, og har bare delt adressen med sine nærmeste. Er det med vilje at dere skjuler dere — i sÃ¥ fall er dere ikke trygge; Google-bot’en kommer til Ã¥ finne dere før eller siden — eller er det mangel pÃ¥ markedsføring?

Jeg har et forslag. Hva med at dere kommer ut av skapet eller kroken og frem i lyset?

Legg igjen navn og nettadresse, og få gang på det. Det er alltid rom for flere, og nettverket av bloggere snor seg i de merkeligste baner. Det du skriver er alltid interessant for noen.

Anonyme tips mottas også med takk.