MUSIKK: Fanfarlo

Her en dag fikk jeg en epost fra Sigur Rós med en anbefaling om å sjekke ut en plate fra noen venner av de.

Jeg tror jeg med rimelig sikkerhet kan si at jeg ikke var den eneste som mottok den. Jeg tror faktisk det er rimelig å anta at eposter som dette sendes ut til en skokk mennesker som av en eller annen grunn frivillig har gitt fra seg sin epostadresse for å havne på en mailingliste for å motta “personlige” eposter fra et band de ikke kjenner, men egentlig skulle ønske de kjente.

Jeg er en av disse menneskene.

Men når innholdet er så personlig som i denne eposten (jeg er ikke ironisk nå — se bare hvordan de helt naturlig snakker om personer som folk som har fulgt bandet en stund kjenner igjen), responderer jeg med “I will answer the call!”

Our great friends in London Fanfarlo are making their amazing debut album, ‘Reservoir’, available for $1 (USD) until Independence Day (July 4), along with 4 exclusive bonus tracks. It’s got Sigurrós and her cousin Disa on the front cover in a pic by Jónsi’s other sis Lilja (true), and we urge you all to go and get it straight away.

They made the record in Connecticut with a guy called Peter Katis and, as the more vigilant of you may have noticed, Jónsi liked it so much that he has started work on his own solo record with the same dude.

Get it here: www.fanfarlo.com

Siden anbefalinger fra folk en kjenner (evt. kjenner i hermetegn) og som har lignende musikksmak som en selv er den sikreste veien til å oppdage ny musikk en liker, gikk jeg rett hen og kjøpte plata.

Og sannelig, disse greiene er dritbra! Jeg har hørt på plata rundt og rundt siden jeg kjøpte den tidligere i uka (for $1!). Dette er Fanfarlo: Reservoir.

Umiddelbare favoritter: I’m a Pilot (#1) og Drowning Men (#7).

Kjøp plata. Gjerne nå med én gang.

Postet 15. juni 2009 i Musikk | 5 kommentarer »

KONSERT: Thom Hell

Jeg var på konsert med Thom Hell på Folken i kveld. Det var en meget hyggelig opplevelse!

Jeg har veldig sans for personen Thom Hell. Han er en blid, halvsjenert, lavmælt sørlending — han er kanskje selve personifiseringen av sørlendingen. Jeg var på konsert med ham på Øya-festivalen også, og samme inntrykket gjentok seg denne gang. Han er rett og slett en person det er utrolig lett å like.

Han spiller pop, og tidvis ganske melankolsk pop. Selv noen av de glade sangene hans høres triste ut. Dette er ikke å forstå som noe negativt, det passer egentlig utrolig godt til både personligheten og stemmen hans.

Jeg blir stadig overrasket over hvor godt jeg liker å gå på konsert, for det er nesten så jeg glemmer det mellom hver gang. Men det er absolutt til å anbefale.

Folken har bra program utover høsten. Bl.a. kommer Madrugada, Marit Larsen (som forøvrig er sammen med Thom Hell), Timbuktu, Kaizers Orchestra, BigBang m.fl. Sjekk ut programmet.

Postet 27. september 2008 i Musikk | 4 kommentarer »

Marit Larsen hos grønnsakshandleren

Nice. Og i bakgrunnen står Thom Hell og lurer. (via)

Postet 18. september 2008 i Musikk | Ingen kommentarer »

MUSIKK: Band of Horses

Etter anbefaling fra Morgenutgaven gikk jeg til anskaffelse av Band of Horses‘ to album Everything All The Time og Cease To Begin.

Jeg visste ikke hva jeg gikk til.

Dette er fantastisk musikk. Jeg var hekta fra første stund.

Jeg antar at dette går under kategorien rock, selv om jeg ikke aner hvilken av de mange subsjangrene den hører hjemme i. Indie? Alternativ? Noen musikkjennere kan sikkert utdype i det vide og det brede her.

Det virker av og til som at de spiller falskt eller lar være å stemme gitaren skikkelig med vilje, men det inngår i helheten. For det hele er veldig rått og upolert, og nettopp det er noe av det mest appellerende med det.

Det er nesten som at vi er til stede når sangene vokser fram og drives fram av seg selv der og da.

Og ikke minst dynamikken — fra det massive til det sarte, ofte i én og samme sang.

Everything All The Time var magisk fra første stund. Låta The Funeral er en umiddelbar favoritt, og har fortsatt å være det.

Cease To Begin var litt vanskeligere å like helt umiddelbart, men den har vokst veldig på meg over tid. Nå liker jeg den utrolig godt, kanskje enda bedre enn den første plata. Favorittspor: Is There A Ghost, The General Spesific, Marry Song.

Hør og se selv:

• MySpace: Band of Horses. (Hør The Funeral.)
• Musikkvideo: Is There A Ghost (Konge musikkvideo.)

For et band! Hvorfor har ingen fortalt meg om dette før?

Postet 18. januar 2008 i Musikk | 5 kommentarer »

KONSERT: Big Bang

Hekkan. Det er ikke uten grunn Big Bang går for å være et av Norges beste live-band. For en energi!

Vi var en liten gjeng som reiste inn på Folken for å få med oss det som er i ferd med å etablere seg som en tradisjon: Førjulskonsert med Big Bang. Alle billettene var utsolgt, og salen var stappfull og formelig sydet allerede før konserten var i gang.

Jeg synes det er helt utrolig at bare tre personer — en trommis, en bassist og en gitarist — kan få det til å svinge så sinnsykt som det gjør. De har noen rytmer og riff som det er umulig å stå i ro og høre på (tenk “Girl in Oslo”), noe som også viste tydelig igjen på publikum i salen.

Det var hopping og klapping og vanvittig god stemning under hele konserten. Og det er ikke det at de har så vanvittig sceneshow, selv om vokalist og gitarist Øystein Greni tar litt av, men det bare rocker så vilt. EirikE så ut som han var i himmelen, og Benedicte klarte ikke å roe seg ned etter det var ferdig. Jeg tror hun svevde hjem til Bryne.

Midt i det hele dukket plutselig Thomas Dybdahl opp og gjorde en urpremiere på en duett sammen med Øystein Greni. Veldig, veldig nice.

For en konsert. Få med deg Big Bang live hvis du har mulighet. For alt i verden.

Oppdatering: Elling skriver også om konserten.

Postet 21. desember 2007 i Musikk | 4 kommentarer »

MUSIKK: Hvem har du alltid vært

Rudi Mynteviks siste album, Hvem har du alltid vært, er et annerledes album enn hans tidligere utgivelser. Det er mer rom for tvil og ubesvarte spørsmål, samtidig som lovprisning og tilbedelsen står i sentrum, om enn kanskje i en noe annen form.

Det virker som at dette er noe som går igjen i flere av lovsangsmiljøene for tida, en slags større bredde der det er rom for mer enn lovsprisning. Jeg ser iallefall dette i lovsangsmiljøet hos oss, og forstår at gjengen i IMI-kirken er litt i samme greia.

Sangene på denne plata er kanskje ikke like egnet for allsang som de tidligere, men holder til gjengjeld høyere musikalsk kvalitet. Det virker til å være mer en plate om og til Gud enn en plate ment til bruk i fellesskap (selv om mange sangene sikkert også vil bli brukt nettopp i fellesskap).

Det er noen utrolig bra spor her. Verdens Håp er kanskje kjent for mange allerede, og jeg liker også veldig godt Du Gir Håp og Igjen Og Igjen.

Dette er siste norske lovsangsplate fra Rudi på en stund, da han for tida bor i England og skal satse på det sekulære markedet. Interessant utvikling.

Postet 17. september 2007 i Musikk | Ingen kommentarer »

MUSIKK: Ray LaMontagne

Tomse har for vane å introdusere meg for god musikk.

Det siste han sa jeg måtte høre på var Ray LaMontagne, og etter å ha hørt på det en stund må jeg si at jeg liker det veldig godt.

Vet ikke helt hvor i musikklandskapet jeg skal plassere det. iTunes Store klassifiserer Trouble som Folk og Till the Sun Turns Black som Rock, men… det ligner kanskje mer på alternativ rock? Hva vet vel jeg. Det er rolig og utrolig avslappende musikk. Perfekt for sene høstkvelder når det regner ute.

Trouble er kanskje en ørliten favoritt, men begge platene er fantastiske. Anbefales på det varmeste.

Postet 10. september 2007 i Musikk | Ingen kommentarer »

Hillsong United: All of the Above

Jeg har ventet på denne plata siden første gang jeg hørte den skulle komme. Nå er den her.

Hillsong United har produsert noen av de beste lovsangsplatene jeg vet om, og denne er pigede ingen unntak.

For første gang har United spilt inn i studio, og ikke live som de pleier å gjøre. Jeg var litt halvskeptisk med én gang jeg hørte det, siden lovsang gjøres i fellesskap, og en får ikke fanget stemningen på samme måte i studio.

Jeg ble litt roligere da jeg leste hva Joel Houston (musikalsk leder) skrev om prosessen. Han skriver bl.a. at teamet hadde noen konge lovsangsstunder i studio – uten publikum eller andre som tok fokus, bare de og Gud. Og nå når jeg har hørt plata er all skepsis borte. Den er vilt bra.

Instant fave: Hosanna (finnes som video på Youtube).

Som alle de andre United-platene er også All of the Above best på HØYEST mulig volum.

Løp og kjøp.

Postet 16. april 2007 i Musikk | 4 kommentarer »

KONSERT: Thomas Dybdahl

Ha ha ha! For en sjefskonsert. Thomas Dybdahl er en morsom mann. Han lever seg utrolig inn i musikken. Det ser ut som han digger å bare jamme sammen med bandet. Og samtidig virker han litt forlegen og beskjeden. Veldig merkelig.

Konserten var en god helhetsopplevelse. Lys og dekor fungerte dritgodt (det har mye å si for konsertopplevelsen), det var lett og uformell stemning, han hadde meg seg helt utrolig dyktige musikere, og stemmen og innlevelsen hans er jo helt fantastisk. Jeg ble stående og bare glise av fornøyelse noen ganger. For en behagelig, men samtidig engasjerende musikk!

Det hele toppet seg da han to tilsynelatende største fans på fremste rad fikk komme opp på scenen på nest siste sang og spille munnspill til sangen (les: stjele showet). De kunne helt klart spille, og det hele tok en del av. De var rimelig happy for å få spille sammen med sin store helt, og de hadde en enorm innlevelse og engasjement. De var publikumsfavoritter. Utrolig festlig.

Morsom kveld. Rett og slett en suksess.

Postet 20. november 2006 i Musikk | 3 kommentarer »

KONSERT: Kaizers Orchestra

Foto: Pål Berge

Vi var på Kaizers-konsert på Folken på søndag. Det tok en del av.

Jeg får mer og mer smaken på konsertlivet. En tidligere konsert med Marit Larsen var også veldig suksess (selv om det var en helt annen konsert).

På søndag er det Thomas Dybdahl. Få gang på det.
Andre aktuelle konserter utover høsten:

• Jim Stärk (ons. 29. nov.)
• Woven Hand (ons. 6. des.)
• Big Bang (ons. 20. des.)

Mer info: Folken
Flere bilder fra konserten: Kaizers Orchestra

Postet 14. november 2006 i Musikk | Ingen kommentarer »

Jack Johnson – “Cookie Jar”

I would turn on the TV but it’s so embarrasing
To see all the other people I don’t know that they mean
It was magic at first when they spoke without sound
And now this world is gonna hurt, you better turn that thing down
Turn it around

“It wasn’t me”, says the boy with the gun
“Sure I pulled the trigger but it needed to be done
Cause life’s been killing me ever since it begun
You can’t blame me cause I’m too young”

“You can’t blame me, sure the killer was my son
But I didn’t teach him to pull the trigger of the gun
It’s the killer on this TV screen
You cant blame me its those images he seen”

“Well I wasn’t the one who came up with the plan
I just point my camera at what the people want to see
Man, it’s a two way mirror and you can’t blame me”

“You can’t blame me”, says the singer of the song
“Or the maker of the movie which he based his life on
It’s only entertainment and as anyone can see
The smoke machines and makeup
Hey, you can’t fool me”

It was you it was me it was every man
We’ve all got the blood on our hands
We only receive what we demand
And if we want hell then hell’s what we’ll have

And I would turn on the TV
But it’s so embarrasing
To see all the other people
I don’t even know that they mean
And it was magic at first
But it let everyone down
And now this world is gonna hurt
You better turn it around
Turn it around

Postet 14. februar 2006 i Film, Musikk | 3 kommentarer »

Unified:Praise

Jeg må skryte litt av dette albumet. Det ser ut til at de dyktigste lovsangsfolkene i verden finner sammen for tiden, og da tenker jeg på Hillsong United, Delirious? og Soul Survivor (noen som vet hvor Passion blir av i den sammenheng?).

Unified:Praise er et liveopptak fra en lovsangskonsert/-møte i Hillsong (Australia) der Delirious? og United har cirka hver sin halvdel, og fy fillen så bra det er!

Spesielt de to første sporene, Everyday og Free av United, er konge! (Blir de sunget på Saron forresten?) Ellers har Delirious? med krem-sangene gjennom tidene: Did You Feel the Mountains Tremble, Majesty, History Maker. Bland det sammen med live-stemningen fra Hillsong, så har du krutt.

Det eneste jeg har å utsette på plata er at den godt kunne vært lengre. Veldig mye lengre. Få fatt i den og hør på den.

Postet 15. april 2005 i Musikk | 1 kommentar »