Arkiv for kategorien 'Teknologi'

Hvem i all verden trenger en iPad 2?

iPad2

Ingen trenger selvsagt en iPad 2 for å overleve. iPad er et gode, en luksusvare, kanskje selveste luksussymbolet for unge mennesker fra øvre middelklasse. Det er som med mange andre høyteknologiske enheter som mobiltelefoner og datamaskiner – du må ikke ha dem, men de kan være svært nyttige verktøy og særdeles underholdende leketøy.

For et års tid siden skrev jeg en sak som het Hvem i all verden trenger en iPad? Den gangen hadde ingen sett en iPad, langt mindre visste hva vi skulle med den. Min konklusjon den gang var at en iPad var perfekt for mora di (som sannsynligvis er lite teknisk og trenger noe som bare virker og intuitivt gir mening, noe som ikke blir stort enklere enn en skjerm der alt kan trykkes på).

Jeg spådde at iPad ville bli en suksess, selge millioner av eksemplarer og gi Apple milliarder av kroner (latterlig åpenbart i ettertid, men ikke så åpenbart den gangen). Jeg sa at den for mange ville være den første dingsen som gjør at de klarer å kommunisere med en datamaskin som gir mening for dem, men at den ville bli brukt mer til konsum enn produksjon. Der jeg muligens tok litt feil var på punktet om at det først og fremst er mora di som trenger en iPad. Det gjør hun for så vidt fortsatt, men alle trenger tydeligvis en iPad, ut fra etterspørselen i markedet å dømme.

Men hva er annerledes et år senere, nå som er iPad 2 er kommet ut?

Teknisk sett er det enkelte nye ting. Raskere prosessor, betydelig raskere grafikkort, mer RAM, tynnere og lettere enhet osv. Spesifikasjonene spiller selvsagt rimelig liten rolle for andre enn spesielt interesserte. La oss bare si at den vil være raskere i bruk og oppleves jevnt over bedre, det blir mindre røffe kanter og en «glattere» opplevelse. Kameraet er kanskje det som er mest interessant for mange (utrolig nok).

Jevnt over er dette en oppdatering med mindre ytelsesforbedringer. Det er en iterasjon, en videreutvikling av et allerede godt produkt. Apple traff så godt på konseptet på første forsøk at har du en iPad 1 vil det ikke være så mye vits i å oppgradere. Kjøper du din første iPad nå vil du få glede av et godt produkt som er blitt enda bedre.

Det som derimot er interessant er hvordan inntrykket av iPad har endret seg det siste året.

Business or pleasure? Pleasure.

For et år siden visste ingen hva en iPad kunne brukes til. Mange spådde den nord og ned og mente det aldri ville slå an («det er bare en stor iPod Touch»). Apple markedsførte den ganske kraftig som et arbeidsverktøy, og lanserte etter litt tid iWork-pakken for iPad.

Det finnes én gruppe som ser ut til å kunne bruke iPad som sitt (nesten) eneste arbeidsverktøy – næringslivledere på ulike nivåer. Deres behov er: Lese mail, åpne dokumenter, twitre, skrive korte tekster/gjøre endringer i dokumenter andre har produsert. Her er iPad det optimale vektøyet. Den har lav vekt, lang batteritid, kommer med mobildata innebygd (3G), kommuniserer med Exchange og krever svært lite vedlikehold.

Denne gangen handler imidlertid alt om iPad som (1) kobler folk sammen og (2) lar deg være kreativ. Underholdning står på agendaen.

Se bare på Apples Guided Tour – videoen for FaceTime troner størst og øverst, og minst ni av de fjorten øvrige videoene er ikke-arbeidsrelaterte. Det handler om avspilling av musikk, bilder og videoer, både på selve iPaden og via AirTunes, og om å lage musikk og videoer med GarageBand og iMovie.

Hvis en driver med mye skriving vil nok ikke iPad være velegnet (selv om det selvsagt er mulig å koble til et Blåtann-tastatur eller med en del godvilje venne seg til å skrive mye på et skjermtastatur). Det samme gjelder hvis en gjør designjobber, ting som krever mye prosessorkraft eller en må kjøre applikasjoner som ikke finnes til iOS.

Men når du nå kan redigere video på iPad, og det også finnes forholdsvis gode bilderedigeringsprogrammer tilgjengelig er det stadig færre som faktisk trenger en fullblods bærbar maskin – selv om mange antakelig vil føle at de trenger det en stund til.

Konklusjonen fra i fjor om at mora di sannsynligvis er den som ville hatt mest nytte og glede av en iPad står altså fortsatt ved lag. Hun trenger en maskin som bare virker, og som skjuler forvirrende abstraksjoner som filsystem («Hvor ble det av filen jeg lastet ned nå?») og lar deg oppdatere av programvare med et tastetrykk (de fleste brukere kunne likevel hatt godt av at iPaden oppdaterte programmer automatisk uten å spørre).

For de fleste er dette likevel mest av alt et supplement til den vanlige arbeidsstasjonen. Et supplement som er tilgjengelig ved å rekke ut en hånd, som alltid er på, som er perfekt både til korte skumlesinger av siste nytt og dypdykk ned i lange artikler og bøker.

Vi var en gjeng som om den nye iPad og den nyeste iOS-oppdatering (4.3) her en dag, og da uttalte Tom Rune treffende at «å snakke om iPad og iOS-oppdatering, er ikke nørdete lenger, det er utrolig mainstream«. Det fascinerer meg at folk jeg ikke tenker på som spesielt datainteresserte vet alt om hva som er nyeste iOS-versjon (selv om de av til trenger hjelp med å finne ut hvordan de kan få tak i den) og når iPad 2 kommer til Norge (25. mars).

Nyheter i iPad 2

De største nyhetene, bortsett fra ytelsesforbedringer, til iPad 2 er:

Frontkameraet er tilsvarende det som finnes i iPod Touch. Ikke noe å hoppe i taket over, men helt ok. Kameraet på baksiden tar intet mindre enn HD-video (720p). Med ny Dock-HDMI-dongle som kan «speile» iPad-skjermen til en tv som støtter HD er det nå teoretisk mulig å få seg et HD videokonferansesystem for en slikk og ingenting (disse ligger vanligvis i hundretusenkronerklassen) ved å bruke FaceTime.

Det kan også nevnes at du kan bruke FaceTime over mobildata hvis du kobler deg til en iPhone som har satt opp Delt Internett.

FaceTime kjenner de fleste fra iPhone 4 eller Mac. Det er videosamtale over WiFi som faktisk fungerer. Du kan bruke FaceTime til å snakke med andre FaceTime-brukere, uavhengig av om de er på en iPad, iPhone eller Mac.

Smart Cover er en utrolig smart løsning for å beskytte skjermen som fester seg ved hjelp av magneter på siden av iPaden. Det kalles «Smart» Cover fordi den (1) slår av og på skjermen når du legger på eller løfter coveret, (2) kan brettes bakover og fungere som en iPad stand og (3) rengjør skjermen mens den er lukket siden selve coveret er laget av mikrofiber. Dette er en slik ting som kanskje ikke gi mening før en ser det, så se Smart Cover-siden til iPad for å se den i virtuelt bruk.

Vi vil antakelig også se en masse smarte cover-løsninger fra tredjepartsleverandører, selv om Apple selv virker til å ha truffet godt på beskyttelsen denne gangen (det har de ikke alltid gjort).

Hvor er konkurransen?

Godt spørsmål. Det er ikke å ta hardt i å si at det finnes ingen reell konkurranse. Ingen vanlige brukere har stort sett hørt om noen alternativer, og hvis de har hørt om det omtaler de dem gjerne som «Samsungs iPad» (hvem har hørt om Samsung Galaxy Tab?). Det er da du vet at du har et godt grep om markedet.

Alternativene som kan konkurrere – og det finnes noen gode alternativer – er fortsatt ikke på markedet, og vil ikke være det før tidligst til sommeren, halvannet år etter iPad ble sluppet. RIMs BlackBerry Playbook og HPs TouchPad ser veldig lovende ut, og det blir spennende å se hva som skjer når de blir lansert. Men igjen, reell konkurranse til iPad er fortsatt ikke tilgjengelig for kjøp.

Dette er litt synd, for det er få ting som er bedre for sluttbrukere enn god, gammeldags konkurranse. Da presses alle produsenter til å lage stadig bedre produkter. Det er for eksempel liten tvil om at konkurransen fra Android har gjort og vil fortsette å gjøre iPhone bedre (og omvendt) i det både Google og Apple fortsetter å komme med nye ting og stjele av hverandres idéer for å lage de best mulige produktene.

Men hvis jeg har en iPad fra før av, trenger jeg da en iPad 2?

Konsensus tyder på at nei, hvis du allerede har en iPad 1 er det sannsynligvis ikke verdt å oppgradere. Hvis du er av typen som må ha alt som er nytt er vel ikke dette et spørsmål du stiller deg, men de fleste andre vil klare seg veldig godt minst til neste utgave kommer.

Det er også verdt å nevne at du nå for tida kan få gode tilbud på iPad 1 hos alle butikkene som vil tømme lagrene sine før iPad 2 kommer. Pål Berge har kjørt en voldsom kampanje på Facebook om iPad 1 16 GB WiFi til 2 999,-, og tilsvarende priser er å se rundt omkring i diverse elektronikk- og mobilbutikker.

Har du ikke iPad fra før av og er villig til å betale for det beste på markedet, er det vel liten tvil om at ja, du har lyst på en iPad 2, enten du trenger den eller ikke.

Kortsiktige visjoner for nettlagring

Cloud ComputingYahoo! er, selv til teknologiselskap å være, utrolig kortsiktige.

De kjøper selskaper og klarer å rote til selv de mest lovende og fruktbare forretningsidéer. Nå fryktes det for Flickrs framtid etter at Flickr-sjef Matthew Rothenberg, den siste av den originale kjernen i selskapet, forlot selskapet i går.

I desember var det masseflukt fra Delicious, en annen Yahoo!-tjeneste, etter at hele teamet bak Delicious ble oppsagt. Etter at Yahoo! annonserte at de ville fjerne alle brukeropplastede videoer fra Yahoo! Video har det blitt opprettet en egen frivillig brukerorganisasjon som jobbet febrilsk for å laste ned og ta vare på enorme mengder videomateriale som ellers vil forsvinne i internetts store svarte hull.

Det provoserer meg at alle disse nettjenestene forsvinner én etter én. Det ville vært en personlig katastrofe om Flickr-samlingen min skulle gå dukken, og en stor ubeleilighet om jeg må laste opp og tagge på nytt hele samlingen. Siden jeg liker Flickr så godt har jeg betalt for Pro-konto på Flickr i flere år, og mange betalende brukere er antakelig grunnen til at det fortsatt er i live.

Jeg blir mer og mer skeptisk til tjenester som ikke tar betalt av brukere. Det gjør det utrolig sårbart for framtida siden eieren har så få grunner til å opprettholde noe som er et stort pengesluk (lagring er kostbart) uten å få noe igjen for det. Jeg betaler heller for noe som varer enn å få gratis noe som stenges ned etter noen år.

Og ikke få meg til å begynne på hvorfor lagring av bilder på Facebook er en dårlig idé. Facebook anser allerede disse bildene som sin eiendom:

For content that is covered by intellectual property rights, like photos and videos («IP content»), you specifically give us the following permission, subject to your privacy and application settings: you grant us a non-exclusive, transferable, sub-licensable, royalty-free, worldwide license to use any IP content that you post on or in connection with Facebook («IP License»). This IP License ends when you delete your IP content or your account unless your content has been shared with others, and they have not deleted it.

(Facebook Statement of Rights and Responsibilities, pkt. 2.1.) Ikke nok med at de kan bruke bildene dine som det passer dem kommer de til å droppe dem så snart det ikke er lønnsomt og/eller Facebook stenger ned (det vil skje).

Hele greia gir meg mindre tro på internettskyen («the cloud») og idéen om å lagre alle data på nett i stedet for lokalt, i alle fall det langsiktige perspektivet i det. Skal data lagres på nett blir jeg mer og mer overbevist om at det må lagres på måter og steder en selv har kontroll over. Få ting er mer irriterende enn lagringssteder som stenges ned med kort eller ingen varsel.

Internetts relativt korte historie har vist at dette skjer fortere enn en aner. Forhåndsregler anbefales.

P.S.: Det finnes verktøy som kan laste ned hele Flickr-biblioteket ditt hvis du får kalde føtter av dette: Flump, Flickr Edit, Bulkr.

Delt internett i iOS 4.3

Delt InternettiOS 4.3, som ble tilgjengelig for nedlasting i går (du må koble din iPhone eller iPad til iTunes for å oppdatere), har med seg støtte for dele 3G-tilkoblingen til iPhonen med opptil fem andre enheter.

Når du slår på Delt Internett under Instillinger opprettes det et trådløst nettverk som andre telefoner, bærbare maskiner, iPader eller lignende kan koble seg til.

Dette er spesielt gode nyheter for folk som har iPad uten 3G (slik som meg selv). Du kan nå koble iPaden sammen med iPhone og surfe som om iPaden hadde innebygd 3G. iPad med innebygd 3G ble plutselig overflødig for mange.

Delt Internett (eng. HotSpot) ser ut til å fungere på de fleste norske mobiloperatører uten ekstra kostnad – i motsetning til i USA hvor åpning av denne funksjonen koster $20 hos AT&T og Verizon.

Oppdatering: Delt Internett fungerer bare på iPhone 4, ikke tidligere modeller.
Oppdatering II: iPhone deler også GPS-lokasjon med iPad når denne er tilkoblet.

Musikkindustriens død

Musikkindustriens død er ikke overdrevet.

Etter at Bain & Company publiserte en graf over musikksalg de siste førti årene undersøkte Business Insider tallene og fant ut at de var verre enn det så ut til hvis en tar hensyn til inflasjon og befolkningsvekst. Hvis du tar med begge disse parametrene får du et mål på hvor mye hver innbygger bruker på musikk – et relevant mål på hvor sterkt industrien står.

De publiserte en ny graf justert for inflasjon og befolkningsvekst, og den viser at vi i dag bruker ned mot en tredjedel av det vi gjorde i 2000 på musikk. (Dette er tall for USA, men det er rimelig å anta at trenden vil være noenlunde tilsvarende for Norge.) Salg av digital musikk vokser, men det er ikke på langt nær i stand til å veie opp for tapet av CD-salg. (Se hele datamaterialet eller klikk på bildet for mer informasjon.)

Music Industry Death

Det er ganske utrolig at musikksalget per innbygger er redusert med 2/3 på 10 år. Ikke utrolig med tanke på at Napster o.l. ble født rundt tusenårskiftet og undergravde systemet slik vi kjente det, men utrolig fordi vi fortsatt forventer like stor kvalitet og bredde for en tredjedel av prisen.

En kan si hva en vil om Spotify (og lignende tjenester), hvor genialt det er å få alt musikk en vil for prisen av noen irriterende reklamesnutter mellom sangene, men det er liten tvil om at det er tidenes dårligste deal for musikere.

Hovedproblemet med denne utviklingen er at vi for en tredjedel av prisen får færre, men større artister. Færre penger å hente gjør at plateselskaper i mindre grad er villige til satse på artister som ikke er garanterte å lykkes, og i større grad pøser penger inn i store merkenavn. I utgangspunktet virker kanskje ikke dette som en veldig dårlig deal, men det er før en tenker på at alle store artister har vært små og dårlige en gang. Morgendagens artister må starte et sted, og helst ikke ved å jobbe hele dagen på McDonald’s for å få inn nok til å betale regningene sine.

Dette er folk som produserer produkter verden har svært stor glede av. Vi som benytter oss av disse produktene bør, om ikke annet enn av ren egeninteresse, gjøre som vi gjør med alle andre ting vi har glede av og bruker: Betale de som har laget det slik at de kan lage mer av det.

(Dette gjelder i enda større grad filmindustrien. Der er vi virkelig på vei mot en ren blockbusterindustri der kun de største filmene kommer ut, og vi får færre og færre annerledes og nyskapende filmer, rett og slett fordi disse ikke tjener penger. Les GQs The Day the Movies Died for en utfyllende beskrivelse av dette fenomenet. Det er en særdeles dårlig utvikling, og det er vår egen feil.)

Lyspunktet her er at internett i tillegg til å undergrave systemet som dominerte også har gjort det lettere for mindre artister å gjøre musikken sin kjent. NRK P3s Urørt med tilhørende nettsted er et godt norsk eksempel på dette. Artister er også i større grad enn tidligere i stand til å gi ut plater på egen hånd og beholde en større del av potten selv.

Det forandrer likevel ikke på den grunnleggende trenden som er å se i alle kreative industrier for tida: Vi er mindre og mindre villige til å betale de som produserer godene våre for det arbeidet de legger ned i det. Skal artister (og filmskapere) tjene penger på dette (og det skal de) må de, hvis vi fortsatt ikke vil betale, enten (1) finansiere ting med mer reklame (en svært dårlig løsning) eller (2) lage færre og mindre nyskapende produkter (en forferdelig løsning).

Eller vi kan gjøre det mest fornuftige for alle parter: Betale artister (og filmskapere) for det arbeidet de legger ned i det de gjør, på samme måte som vi betaler alle andre for det arbeidet de utfører.

Togpendler-oppslag i Jærbladet

Våknet i dag til førstesideoppslag i Jærbladet, med vind i håret og greier.

Ny iPhone-app: Varsler togtrøbbel

Togpendler-oppslag i Jærbladet

Hvis toget er forsinket, gir mobilen til Bjørnar Tollaksen beskjed. Programmet har han laget selv.

For Bjørnar Tollaksen er ikke togkaos bare dårlige nyheter. For han har utviklet applikasjonen Togpendler for iPhone som ikke bare forteller når togene skulle ha gått – app-en sier også i fra hvis toget er forsinket.

Les hele saken på Jærbladets nettsider

Togpendler 2.0

I går ble Togpendler 2.0 godkjent i App Store. Den største nyheten: Pushvarslinger om forsinkede tog.

Du kan nå legge inn stasjoner/strekninger og tidsrom du vil ha varslinger om forsinkelser innenfor. For eksempel: «Varsle meg om forsinkelser på Bryne stasjon alle ukedager mellom 7:00 og 7:30.»

Hvis toget som skal gå kl. 7:12 er forsinket får du automatisk en varsling som sier: «Bryne: Tog til Stavanger kl. 07:12. Ny tid: 07:15.» Genialt. Appen trenger ikke å være åpen en gang. Varslingene kommer helt av seg selv.

Høres dette ut som noe du kan trenge? Kjøp appen nå (11,- i App Store)!

Se også nettsiden til Togpendler for mer informasjon og flere skjermbilder.

Hvis du har kjøpt Togpendler allerede får du alle disse nye herlighetene gratis i oppdateringen som er tilgjengelig via App Store.

Så hvordan er det mulig å varslinger om forsinkelser? Vel, den korte versjonen er: Det er magisk! Den lengre, og mer tekniske, versjonen for spesielt interesserte er:

Det er kanskje litt kjapt å gå fra 1.0 til 2.0 bare tre uker etter første versjon, men pushvarslinger er en så stor forbedring for brukere at det virkelig er snakk om neste generasjon av appen. Og siden jeg har brukt nesten like mye tid og krefter på å få varslinger til å fungere perfekt som det tok å utvikle resten av appen var dette et naturlig neste steg.

Å få riktige krypteringssertifikater og porter og databaser til å snakke sammen var… la oss kalle det en utfordring. Hvis du i fremtiden skal utvikle en app som skal levere pushvarslinger, ta kontakt. Jeg kan fortelle deg en god del ting du ikke bør gjøre, og et par ting det er lurt å gjøre.

Nyt togpendlertilværelsen! Den ble plutselig et par hakk bedre.

Why Is Dropbox More Popular Than Other Tools With Similar Functionality?

Michael Wolfe svarer på Quora:

Well, let’s take a step back and think about the sync problem and what the ideal solution for it would do:

  • There would be a folder.
  • You’d put your stuff in it.
  • It would sync.

They built that.

Dette beskriver perfekt hvordan begrensinger ofte gjør produkter bedre (eller: Hvordan gjøre én ting perfekt). Alle konkurrentene prøver å gjøre alt mulig, men hvem trenger egentlig at folk kan «like» dokumentene du jobber på?

Hele svaret er veldig festlig og på kornet.

Bruker du ikke Dropbox? Shame on you.

Min framtid innenfor EDB-systemer

Jeg er faktisk usikker på om jeg har nevnt her at jeg for tiden studerer til å bli dataingeniør ved Universitetet i Stavanger. Det er en litt merkelig ting å glemme, siden dette tar veldig mye av tiden og fokuset mitt for tiden.

Studielivet er hardere enn jeg hadde forventet. Jeg vet ikke hvorfor jeg hadde forventet at det skulle være en lek. Kanskje fordi mange studenter jeg har snakket med virker til nesten aldri å være på forelesninger? Og at de jobber sykt mye utenom studiet? Og sover halve dagen og går på kaffebar resten av dagen – fram til en manisk, hektisk måned rett før eksamen der alt det tapte må tas igjen, men så går det bra likevel? (Jeg overdriver.) Det er mulig det er forskjeller mellom de ulike fakultetene og studiene, men dette beskriver ikke min studiehverdag.

For å henge med må jeg som regel være på skolen fra åtte til fire hver dag (dette har ingen studenter fortalt meg før). Det er tett mellom forelesningene, og det er en gjeng med innlevering og laboratorieøvinger som skal leveres inn; 13 obligatoriske innleveringer pluss 7 laboratorieøvinger dette semesteret. Dette i tillegg til tre eksamener og en prosjektoppgave som varer hele semesteret. Det blir fort litt å ta tak i.

Ingeniørutdanninger ved offentlige universiteter er ofte veldig «brede» utdannelser. At en har en «bred» utdannelse vil egentlig bare si at en har tatt veldig mange fag som overhodet ikke er relevante for et senere yrkesliv. De største tornene i min side er her fysikk og kjemi, som er obligatorisk for alle ingeniører uansett retning, men vanskelig kan kalles relevant for en dataingeniør. Merkelige er også fag som «Grunnleggende krets- og signalanalyse», et fag som nesten utelukkende handler om å regne på spenninger, motstand, strømstyrke osv. i en kompleks elektrisk krets. Igjen, ikke veldig relevant med mindre du vil finne opp det elektroniske hjulet på nytt.

Da er det kanskje ikke så rart at gjennomføringsprosenten for dataingeniørstudiet på normert tid (at en fullfører alle fagene på de tre årene det er satt av til det) ved UiS er på hele 11% (!). Det hele er ganske utrolig.

Det virker som at de prøver å riste av flest mulig fra begynnelsen av, for når en har vært gjennom de marerittaktige fagene (inkludert store doser matematikk, som riktignok er forholdsvis relevant, men likevel utrolig vanskelig) det første året blir det nesten en solskinnshistorie etterpå. Da kommer på rekke og rad fag som Databaser, Datanettverk og systemdrift, Webprogrammering, Datagrafikk, Webprogrammering, Programutvikling og alle de andre godsakene. Kommer jeg meg gjennom det første året nå planlegger jeg egentlig å cruise inn resten av studiet (vi får se hvor godt den planen lar seg gjennomføre).

Å studere er likevel ikke det eneste jeg gjør for tiden. Jeg har aldri klart å ha kun ett prosjekt gående om gangen i hele mitt liv, så det blir litt diverse prosjekter ved siden av. Dette manglende fokuset fører for eksempel til at jeg skriver en iPhone-app i eksamenstiden i stedet for å lese 100% til eksamen. Jeg ser mer og mer at jeg har litt manglende impulskontroll, så i slike tilfeller er det utrolig vanskelig å gjøre det som er lurt (å lese på eksamen) framfor DET MEST INTERESSANTE JEG HAR GJORT PÅ FLERE ÅR (å lage en nyttig app for iPhone).

Jeg gjør også litt ulike oppdrag for ulike kunder, mest innenfor utvikling av webapplikasjoner (tenk nettbutikker, påmeldingssystemer, publiseringsløsninger osv.), men også en del support (altså at folk ringer meg når noen av datagreiene deres ikke fungerer).

Jeg fant nettopp ut at jeg har holdt på med dette i snart ni år. Enkeltpersonforetaket mitt, som til å begynne hadde det forholdsvis pretensiøse navnet Tollaksen Consulting (hva annet kan en forvente av en 18-åring som med høye ambisjoner starter sitt eget datafirma?) men senere fikk det mer nøytrale navnet Bjørnar Tollaksen. (Det eneste kravet som stilles til navn på enkeltpersonforetak er at firmanavnet inneholder etternavnet til innehaveren.) Neste år skal jeg feire 10-årsjubileum ved å gå ut alene på resturant og holde tale til meg selv om de siste ekspansive ti årene i firmaets utvikling: «Fra én ansatt til én ansatt: En historie uten vekst eller forfall.»

Men selv om dette bare er en énmannsoperasjon er jeg likevel ikke i tvil om at jeg befinner meg på rett hylle. Å utvikle programvare som gjør at folk kan gjøre jobben sin enklere og bedre er så langt noe av det mest spennende og utfordrende jeg har gjort. Og så langt ser det ut til å være noe jeg kan gjøre en god stund fremover. Få ting er så interessant som å gjøre noe utrolig vanskelig og utfordrende hver dag.

Og forresten, uten at dette har noe med det foregående å gjøre, fyller jeg 27 år i morgen.

Togpendler 1.0.2

Oppdatering: Togpendler er oppdatert. Nytt i 2.0: Pushvarslinger om forsinkelser.

Hvis du har hatt problemer med å installere Togpendler, iPhone-appen jeg nylig har laget, fordi du ikke har oppdatert til siste versjon av iOS (4.2) finnes det nå en ny versjon ute i App Store som støtter iOS ned til 4.0.

Versjon 1.0.2:

Oppdateres som normalt gjennom iTunes eller App Store på iPhone.

(Apropos eldre versjoner: Jeg kunne trengt betatestere som kunne gjort tester på eldre versjoner av iPhone (med iOS 3.1.3 eller tidligere installer). Har du liggende en gammel enhet som fortsatt fungerer, gi meg en lyd.)

Har du iPhone og har ikke lastet ned Togpendler ennå? Last det ned her.

Ratings og reviews i App Store mottas fortsatt med stor takk!

Togpendler spørsmål og svar

Spørsmål og svar om Togpendler (alle versjoner).

Legg til en kommentar nedenfor hvis det er noe du lurer på. Ris/ros, feilmeldinger og gode forslag mottas med takk.

Første iPhone-app ut: Togpendler

Oppdatering: Togpendler er oppdatert. Nytt i 2.0: Pushvarslinger om forsinkelser.

TogpendlerAvailable on the App StoreFørste app for iPhone er klar i App Store.

Togpendler henter rutetider fra Jernbaneverket slik at du kan se når toget går og om det er i rute.

Den inneholder alle stasjoner i Norge, finner nærmeste stasjon ved hjelp av GPS, lar deg lagre favorittstasjoner og -strekninger, og viser deg nøyaktig tidpunkt for når toget passerte siste stasjon.

Jeg har lenge tenkt på å lage denne app’ene. Tog-app’ene har vært ute de siste årene har variert mellom middelmådig og katastrofal kvalitet, og jeg har tenkt at «dette kan jeg gjøre bedre selv!»

Og jeg har gått i gang med å lære meg programmering for iPhone, men det har tatt litt tid, fordi det var vanskelig. Vanskeligere enn jeg hadde trodd. Objekt-orientert programmering er ikke det mest tilgjengelige konseptet å sette seg inn i (det er til gjengjeld ufattelig nyttig og effektivt når du klarer å vri hodet rundt det), på tross av at Asbjørn Bakke har uttalt at det «er jo en helt logisk måte å tenke på». Tro meg, det er det ikke, i alle fall ved første øyekast.

Men motivasjonen fikk seg en liten knekk da Jernbaneverket i høst kom med en offisiell Togtider-app som var langt bedre enn marerittene som var tilgjengelige tidligere. Men det gikk over etter litt bruk, for det var noen ting jeg irriterte meg over ved app’en. Generelt var det litt rotete design som viste for mange ting jeg ikke var interessert i samtidig som det var ting jeg var veldig interessert i den ikke viste. (Dette gjelder vel å merke for en togbruker som reiser de samme strekningene hver dag. For en bruker som skal ta toget en komplisert reise med togbytte osv. på en ukjent strekning er mye av informasjonen veldig relevant.)

Så jeg gikk likevel i gang med å tenke ut hvordan en togapp spesialtilpasset meg selv ville se ut hvis jeg selv skulle bruke den på min daglige reise mellom Bryne og Universitetet i Stavanger. Motivasjonen bak dette var enkel. Jeg ville komme til å bruke denne appen hver eneste dag. Da bør den pigede være ganske fantastisk. Selv småplukk kan irritere grenseløst ved daglig bruk.

Og om ikke app’en skulle være relevant eller interessant for andre enn meg selv ville det i alle fall være et spennende prosjekt som jeg sannsynligvis ville lært veldig mye av (det gjorde jeg) og som i det minste ville produsere en app jeg selv kom til å bruke flere ganger daglig (det gjør jeg).

Det ble raskt klart at den skulle ha kun den informasjonen som var relevant for meg som dagpendler, og ikke noe mer rot. Den skulle være så oversiktlig at jeg ved et kjapt kikk kunne se umiddelbart det jeg trengte å vite: (1) Er toget forsinket, (2) i så fall hvor lenge, er det (3) innstilt eller (4) satt opp buss for tog på strekningen. Hastighet og enkelhet er nøkkelord her.

Resultatet er en app som det med en iPhone 4 og god mobildataforbindelse tar mindre enn to sekunder fra du åpner app’en til du har togavgangene med oppdaterte tider tilgjengelig (forutsatt at du har lagret stasjonen/strekningen din som favoritt).

Den gjør færre ting enn Jernbaneverkets offisielle Togtider-app, men de få tingene den gjør, gjør den til gjengjeld sinnsykt bra, om jeg kan si det selv.

Togpendler #1Togpendler #2

Responsen fra betatestere og nye brukere nå etter lansering tyder likevel på at den absolutt vil være til glede for flere enn meg selv. Den er gratis, så hvis du tar tog: Hva er det du venter på? Last den ned!

Og hvis du liker den hadde jeg satt umåtelig pris på om du ville gitt den rating/review (på samme side du laster den ned). Da blir den synlig og til glede for flere, og jeg får mer cred på CVen min (dette vil sannsynligvis inngå i programutviklingsporteføljen min).

Håper det smaker!

Instapaper

InstapaperInstapaper har i løpet av det siste året blitt en av de viktigste og mest interessante tjeneste jeg bruker. Den kan brukes på nett, men kommer virkelig til sin rett som iPhone- og iPad-app. Jeg tror jeg uten å nøle kan si at Instapaper er min desidert mest brukte app – langt foran nummer to – på iPhone, og nå iPad.

Hva er Instapaper?

Instapaper er en tjeneste som (1) lagrer artikler for deg og (2) gjør disse artiklene mer leselige og tilgjengelige. Og den gjør disse to tingene på en utrolig enkel og god måte.

Det første du gjør er å dra en bookmarklet til bokmerkemenyen din:

Instapaper Bookmarklet

Når du kommer over en interessant artikkel (eller bloggpost) som du kanskje ikke har tid til å lese akkurat da kan du klikke på denne «Read Later»-knappen, og artikkelen blir lagret i Instapaper-listen din:

Instapaper-liste

Når du så har en ledig stund der du faktisk har tid til å sette deg ned og lese litt lengre tekster, for eksempel en rolig søndags ettermiddag, kan du gå til Instapaper, og ta for deg. Du kan enten gå direkte til artiklene der de ble publisert, eller enda bedre: Klikke på «Text»-knappen til høyre for å få opp ren tekst-versjon (inkludert bilder som hører med i artikkelen, men uten alt rotet rundt teksten som ofte forstyrrer) der du kan justere tekststørrelse og -bredde, skrifttype, linjeavstand osv. som det passer deg selv.

Stor skrift med litt ekstra linjeavstand gjør enhver leseopplevelse flere hakk bedre.

Men Instapaper kommer virkelig til sin rett når den havner på iPhone og iPad.

Instapaper for iPhone

Instapaper for iPhone The Last Patrol på iPhone

Instapaper for iOS finnes i to versjoner, en gratisversjon (!) med basisfunksjoner, og en Pro versjon som har mer funksjonalitet og fungerer både på iPhone og iPad. (Se nettsiden for flere detaljer på hva som er ulikt.)

Gratisversjonen er et godt sted å starte, men hvis du begynner å bruker appen litt mer aktivt vil det veldig fort lønne seg å ha muligheten for å bla i hele sider i stedet for å scrolle uhorvelige mengder, da dette fort blir ensformig og slitsomt for øynene.

Pro-versjonen (kr. 29,-) gir deg også muligheten til å se andre brukeres favorittartikler (stjernemerket). Min egen liste kan hentes ved å gå ut til hovedmenyen, klikke på pluss-tegnet oppe til venstre og legge inn «bjornar@tollaksen.com» i feltet for brukernavn. Send meg gjerne ditt eget brukernavn hvis du bruker eller begynner å bruke Instapaper.

Instapaper for iPad

Det er i iPad-versjonen Instapaper virkelig kommer til sin rett, og her Instapaper for alvor begynte å ta fylle opp ledig tid med all verdens interessante artikler. Se bare på dette her:

The Last Patrol på iPad

Det er som å lese en bok. En uendelig lang bok der du kan hoppe til et helt annet kapittel hvis det du leser ikke er interessant nok.

Hvordan finner jeg artikler?

Men så tenker du kanskje: «Jeg tror ikke jeg kommer over nok interessante artikler i løpet av en dag til at dette har noe for seg.» Godt poeng.

Det finnes heldigvis en løsning på dette. Og når jeg sier løsning mener jeg også fare, for det er en viss sjanse for at du blir totalt oppslukt av det du finner på de følgende nettstedene, som har som eneste oppgave å spore opp de beste av de beste av de beste artiklene fra ulike magasiner og aviser:

Og best av alt: Alle er integrert med Instapaper slik at du kan lagre artikler direkte på siden, og får beskjed om hvilke du allerede har lagret fra før.

Hvorfor bør jeg bruke dette?

1. Er du ørlite grann interessert i hva som skjer i verden utenfor deg selv er Instapaper i kombinasjon med de tre lenkene rett ovenfor døråpneren til et hav av godt lesestoff som jeg kan garantere vil utvide horisonten din og lære deg ting du ikke ante du hadde behov for å vite.

2. Du aner ikke hvor mye ledig tid du egentlig har i løpet av en dag. Hvis du har dette som iPhone-app kan du fiske opp telefonen når du venter på bussen, sitter på bussen, er på venteværelset hos tannlegen, sitter i et kjedelig møte, venter på noen du skal treffe som er for sene, ingenting spennende går på TV og så videre, og så videre.

Det geniale med Instapaper er at du kan lese så små eller store biter du har tid til, alt fra fem minutter mens du venter på noe til en tre kvarters artikkel som er så facinerende at du ikke klarer å rive deg løs.

Jeg vil anslå at jeg bruker opp mot én time daglig nedgravd i Instapaper. Så bra er det.

Og for å feire dette legger jeg inn Read Later-knapp på alle lengre innlegg her. Bjørnar Tollaksen – nå integrert med Instapaper.

Endelig en iPhone-case som forslår

Incipio FeatherJeg har alltid hatt en sterk motvilje mot å ødelegge elegant designede produkter med «beskyttelsesutstyr». Jeg har aldri forstått folk som kjøper et av de mest gjennomførte industrielle design som finnes for så å gå rett og ødelegge dem med de styggeste beskyttelsene de kan finne.

Det må vel sies at denne motviljen mot beskyttelsesutstyr har ført til det noen vil kalle «unødige skader» og «større uhell» som muligens kunne vært unngått hadde jeg hatt på noe gummi rundt glasset og hardplasten. Men for å være helt ærlig har det vært en pris jeg har vært villig til å betale.

Helt til jeg så Pål Berge på toget med en beskyttelsesak rundt sin iPhone 4 som nesten ikke var synlig. Den er mindre enn 1 mm tykk. Og den sitter som et skudd. Og gummien kan potensielt bremse hastigheten mens den sklir ned glatte flater, men er ikke seig nok til at det er irriterende å få den opp av lommen. Den dekker alle hjørner, men dekker ingenting av frontskjermen.

Det er omtrent oppskriften på en drømmecase.

Jeg spurte Pål, som lever av å selge mobiltelefoner og -utstyr, om jeg kunne få en slik. «Det kan du,» sa Pål. «Vi har akkurat fått inn en gjeng på lager.» «Men kan jeg få den,» sa jeg. «Klart du kan,» sa Pål og tok av sin case og ga den til meg. Jeg satte den på min egen iPhone. «Letteste salget jeg har gjort i dag,» sa Pål. «Jeg sender deg faktura.»

Så er du iPhone-eier vet du hva du må gjøre. Du må overfalle en mobilselger på toget og trygle ham å få en case som dette. Eventuelt kan du kjøpe den i din nærmeste mobilforretning, eller på nett: Digimozo.no: INCIPIO Feather Black iPhone 4G (179,-).

Smooth.

Panic Status Board

Programvareselskapet Panic har skrevet et program (en ren nettside) som viser statistikk på en stor skjerm som henger på veggen.

Panic Status Board

Hekkan, så lyst jeg har til å lage noe lignende!

Jeg må bare finne noe å bruke det til…