Arkiv for kategorien 'Saron'

G1-weekend (en oppsummering)

Ok, jeg skal skrive noen ord om G1-weekend nå mellom slagene, selv om jeg er stuptrøtt.

Det var en fantastisk helg. Det BLE en fest! Jeg koste meg skikkelig. Det var utrolig oppmuntrende på mange ulike måter. Både åndelig og sosialt var det veldig spesielt.

Folk som er ganske ulike kommer oftr mye nærmere hverandre når en reiser bort på tur en slik helg (f.eks. Magne og Erik som gjør Benjamin mer folkelig). Det blir fort knyttet noen vennskap og relasjoner som ikke oppstår av selv i det daglige, og vi ble mer sammensveiset som gjeng på tvers av huskjerkene i løpet av helga.

Av storslåtte sosiale opplever kan jeg nevne potetkanonen vi hadd med på turen. Vi har skutt en mengde poteter medi løpet av helga. Gjennom eksperimentering med ulik gassmengde, ammunisjon og tennmekanismer oppnådde vi etter hvert MEGET tilfredsstillende resultater.

Én ting må jeg spesielt gi G1erne honnør for, og stille de fram som eksempler for andre: Åpenheten de har for hva Gud vil gjøre med de. De gjør noe med det de lærer. De lar det ikke bare være fine ord i en stor, svart bok, men de tar det på alvor og ønsker virkelig hardt å leve det ut. De lar seg forandre. Vi har utrolig mye å lære av de her.

Jeg ble veldig oppmuntret av denne helga. Sånt som dette gjør at det er en glede og en ære å få være ungdomspastor for denne fantastiske gjengen!

G1-ere: Husk på de tingene vi snakket om i helga. Det må leves ut i hverdagen.

Magne: Du er en great success.

ECPN, Portugal, del 2

Hotel Dom Pedro Golf

Jeg må kanskje fortelle noe mer om hva ECPN er. Bak forkortelsen skjuler det seg European Church Planting Network, og har, som navnet tilsier, et mål om å se flere kirker plantet i Europa. Det er et læringsfellesskap med 15 (?) team fra ulike menigheter og organisasjoner i Europa.

Medlemmene i fellesskapene er veldig forskjellige, det er alt fra lokale menigheter til rene misjonsorganisasjoner, til indremisjonsforbund til Jesus Freaks International (som er umulig å plassere i noen bås eller kategori).

Læringsprosessen er målrettet og utrolig intens. Noe gis som ren undervisning eller foredrag, mye jobbes frem i grupper og deling av erfaringer og tanker, men mest av alt handler det om at de ulike teamene finner frem til sin egen plan og vei for å implementere det en lærer om menighetsplanting.

Andrew Williams fra St. Andrews' i energisk presentasjon

Runar Landro, som er tilsyn for menigheten vår og medlem av teamet som deltar på ECPN, hadde en veldig på kornet observasjon av hvordan ThomasR, Kent og jeg jobber sammen når vi skal finne ut noe. I følge ham følger gruppesamlingene våre følgende mønster:

Vi setter oss ned et behagelig sted, og til og begynne med er det ingen som sier noe — alle bare sitter og tenker eller ser ut i lufta. Noen begynner kanskje Ã¥ kaste opp noen ting eller ymte frampÃ¥ med noe, eller vi blir bare sittende og fleipe og snakke om helt andre ting. Etter et kvarter skjærer Thomas gjennom og proklamerer at «nÃ¥ MÃ… vi fÃ¥ gjort noe.» SÃ¥ begynner ting litt sakte Ã¥ komme i gang, og etter ti minutter kobler jeg brÃ¥tt inn og utbryter: «Hæ? Hva er det vi snakker om?»

Det er en ganske treffende beskrivelse av hvordan det ofte fungerer.

Planlegging og diskusjon

Vi fant også ut at vi jobber utrolig effektivt når vi faktisk jobber, men at det er lange perioder før og etter de intensive periodene der vi ikke får gjort noe som helst fornuftig. (Selv om jeg nok vil argumentere for at det meste av jobben foregår i nettopp de periodene der vi sitter og tenker eller tilsynelatende ikke jobber. For min del handler det meste om prosesser som foregår inne i mitt eget hode.)

Jeg klarte også å glemme igjen passet mitt på hotellet i Vilamoura, noe jeg ikke oppdaget før vi var kommet til Lisboa etter en tre timers kjøretur. Teoretisk sett skal en jo kunne reise passfritt mellom land som er omfattet av Schengen-avtalen, og etter litt undersøkelser med politi i Norge og reiseforsikringsselskap fant vi ut at det sannsynligvis ville gå an å komme seg hjem uten pass (det viser seg at det er opp til flyselskapet å forsikre seg om at du er den du gir deg ut for å være, og at du hører hjemme i det landet du sier du hører hjemme i).

Så vi reiste ut til flyplassen, og jeg smilte fint og spurte om jeg allernådigst kunne få slippe hjem uten pass. Og etter å ha konferert med sin overordnede som tok noen telefoner mens hun så nøye på meg gikk det greit. Passet mitt ble med folkene fra IMI-kirken hjem.

Marinaen i Vilamoura

Jeg har også fått truffet mange festlige folk, og mange utrolig gode folk. Jeg traff igjen Eric og Todd, to amerikanere som sammen med en gjeng har plantet menighet i Amsterdam. De var 35 stykker som reiste over fra USA til Amsterdam for å studere og plante menighet. Etter hvert har de overlatt mer og mer til lokale, og nå har de fleste av de har reist tilbake til USA er fullførte studier mens åtte stykker er igjen.

Meget interessant. Jeg kunne tenkt meg å reise ned og besøkt de en gang. Det virker meget spennende å kunne kombinere studier og menighetsplanting i Europa.

Se også flere bilder fra turen på Flickr.

ECPN, Portugal. Første brev.

Litt over fire natt til mandag kom Torbjørn Selmer for Ã¥ hente oss og kjøre oss til flyplassen. Siden 04:00 er tidspunktet jeg pleier Ã¥ legge meg søndag kveld etter en helg med rangling hadde jeg tenkt Ã¥ bare gÃ¥ rundt og sove pÃ¥ flyet og den pÃ¥følgende kjøreturen. I tre-tida var jeg likevel sÃ¥pass trøtt at jeg vurderte det som fornuftig Ã¥ ta seg en liten time pÃ¥ øyet. Er det ikke «power nap» de kaller det nÃ¥ om dagen?

Torbjørn hadde, viste det seg, vært på flyplassen og hentet noen andre bare tre timer tidligere. Han har tydeligvis startet et eget drosjeselskap som kjører mellom Bryne og Sola flyplass. Du kan ringe ham på 93434263 for å bestille henting eller bringing.

Thomas leier bil

Vel nede i Portugal hadde vi bestilt leiebil for å kjøre fra Lisboa til Algarvekysten, helt sør i Portugal, der konferansen blir avholdt. Og hva er det for slags hotell de har booket for oss i tidenes rikmannsstrøk? Hotellet heter Dom Petro Golf Hotel og ligger i en liten landsby omgitt av golfbaner.

Det er tydeligvis her rike skotter kommer for å feriere; de kommer drassende med hver sin golfbag i sine stripete og rutete short og sommerskjorter. Det er også en marina her med vilt mange store luksusbåter. Type gigantiske. 40 fot. I fem-millionerklassen eller noe. Hva er dette for et sted?

Men varmt er det. Rundt 18 – 19 grader og strÃ¥lende sol. Det er fillen akkurat som en god norsk sommer. Ikke slik som den vi hadde i fjor, men de andre norske somrene. Det er perfekt temperatur — ikke kvalmende varmt, men mildt og behagelig. Om kveldene er det svalt og godt.

Bak hotellet: Svømmebasseng

Det er ikke sÃ¥ veldig mye nytt rent undervisningsmessig (det er er en konferanse om menighetsplanting). Læringskurven har vært brattere pÃ¥ de to foregÃ¥ende samlingene. Kanskje skyldes det at vi begynner Ã¥ bli vant med arbeidsmÃ¥ten — den frikete, ekstroverte arbeidsmÃ¥ten — eller kanskje skyldes det at vi er pÃ¥ sporet av retning vi skal være pÃ¥ vei.

Vi hører mange ting som bekrefter ting vi har lært tidligere, og vi får litt nye perspektiver på ting vi vet fra før. Uansett er det veldig nyttig for oss å bli tvunget til å prosessere ting grundig, og ikke minst å bli tvunget til å sette klare og målbare mål. Det er ikke akkurat det vi er sterkest på i kirka vår.

Ellers er det jo, som alltid, utrolig mye god mat og drikke. Vi har vært ute på restaurant i går og i dag, og det er himmelsk. Siden vi bor langs kysten og ved en marina går det en del i sjømat, noe som er sterkt undervurdert. God sjømat som er bra tilberedt er meget, meget bra.

Så status halvveis i programmet er: Slitne, men fornøyde.

Et høyfjellseventyr

Tidlig lørdag morgen, lenge før Bjørnar Tollaksen vanligvis pleier å stå opp, var det oppmøte på parkeringsplassen på M44. 77 spinnville ungdommer med ledere var gira på tur til Hemsedal. Selv om noen så ut som at de kunne sove stående var stemningen overraskende god.

Olger Johannessen fra Vigrestad Buss, fast sjåfør og favorittonkel på Hemsedalturene våre, satt bak rattet, og begynte umiddelbart å dirigere folk ved ankomst. Da alle var stablet inn i busser og hadde funnet sin respektive sovestilling trillet vi avgårde mot et noe kaldere og betydelig mer snørikt sted.

Vi har de siste årene bodd på KRIK Høyfjellssenter i Hemsedal, som må sies å være et ideelt sted for vårt formål. Vi får alle måltider, bor på firemannsrom i gode senger, det er badstu, utendørs boblebad, stue med peis, oppholdsrom med lydanlegg, prosjektor, mikrofoner og instrumenter. Det eneste vi med andre ord trenger å ha med er folk og godt humør. Det er en gullfin ordning.

Det var en fascinerende gruppe folk som reiste opp i år, med veldig mange ulike mennesker fra ulike sammenhenger. Noen er med i huskjerker i G1, noen kjenner folk som er en del av G1, og noen vil jeg tippe synes at G1-folk er religiøse fanatikere. Det var en herlig miks. Og jeg må si at de oppførte seg utrolig bra. Det var en enkel gjeng å være leder for.

Vær- og føreforholdene var ikke helt optimale. Første dagen var det meget sterk vind, sÃ¥ sterk at bare to av 19 heiser gikk, og folk blÃ¥ste oppover bakken pÃ¥ de slakeste nedstigningene pÃ¥ toppen. Det er rimelig drøyt. I tillegg var det 5 – 6 plussgrader alle dagene, og ikke sÃ¥ mye nysnø. Det utgjør jo et problem for off-piste-kjøringa, der snøen var ganske kompakt og ikke sÃ¥ pudrete som vi liker den, men i løypene og i snowboardparken var forholdene veldig gode. Prepareringsmaskinene de kjører om nettene gjør underverker.

På kveldene hadde vi møter for alle, med lovsang, tale og forbønn for de som ønsket det. Torstein og Pål Hovstad talte hver sin kveld, og tredje kvelden kjørte vi en spørsmål/svar-avdeling der folk kunne stille spørsmål om hva som helst og vi svarte. Det ble en både morsom og spennende avdeling med mange utrolig gode (og vanskelige) spørsmål.

Vi klarte oss i år utrolig nok uten en eneste skade. Det tror jeg må være første året så lenge jeg har vært med (og det er lenge). Det nærmeste vi kom var Ørjan Stangeland som hadde et halvstygt fall der han fikk pusten slått ut av seg i den grad at noen vurderte det som rimelig å reise ned og hente skipatruljen.

I mellomtiden kom Ørjan til hektene og lå bare og ventet på snøscooteren, siden dette er en av hans store drømmer, å få kjøre snøscooter. En mann kom bort og spurte hvordan det gikk, og Ørjan sa at det gikk bra, da han trodde at dette bare var en som brydde seg. Det viste seg at han var fra skipatruljen og at han kalte opp snøscooteren og sendte den ned igjen. Dette gjorde at Ørjan følte seg snytt for en snøscootertur og angret bittert at han sagt at alt gikk bra.

Og hva var alle enige om? At det hadde vært en fin tur.

Det var virkelig en glimrende tur.

Alt klart for Hemsedal 2008

Et lite stykke Norge

Det går i forberedelser til vinterferieturen med G1 til Hemsedal for tida. Vi reiser på lørdag allerede! Det blir konge.

Vo er 77 stykker som reiser oppover i to busser. Olgar, vår faste sjåfør, har vært med oss de siste fem-seks årene og stiller i år også. (Han har ikke sluttet å spørre etter deg, Jon Arne.) Han er en sjefsmann. På utsiden er han en klassisk gretten bussjåfør, men på innsiden er han myk som smør. Haha! Han klarer ikke la være å bli med når Saronsgjengen skal på tur, og når du godsnakker litt med (og kanskje spesielt hvis du heter Joakim Stangeland) blir han lun i formen og snakker som en foss.

Det er mye som skal ordnes til turen — pÃ¥meldinger, innbetalinger, busser, skikort, ledere, talere, lovsang, teknisk utstyr, romfordeling (for en kabal Ã¥ fÃ¥ til Ã¥ gÃ¥ opp!), brev, pÃ¥minnelser, folk som skal hentes ulike steder og sÃ¥ videre, og sÃ¥ videre. Det er mange folk og mange ting involvert for Ã¥ fÃ¥ til en slik tur. Heldigvis har vi forgjengeres kunnskap og erfaring Ã¥ støtte oss pÃ¥. Takk og lov.

Og nÃ¥ tror jeg faktisk at alt det viktige er klart — og det endatil fem dager før vi skal reise. Dette har aldri skjedd før i min historie. Jeg kjenner at jeg blir strukket pÃ¥ de organisatoriske ferdighetene, og det er gudd. Jeg trenger det. Det er mye nyttig lærdom Ã¥ lære her.

Gudmund på høyfjellshotellet melder om meget gode snøforhold i år. Dette blir så vilt sweet! Tre dager i pudder kan vi like.

Ei helg med kjerka

Det har vært en helg med gudstjenester igjen, og det har vært utrolig kjekt.

På fredag var det G1-gudstjeneste. Det blir stadig mer frihet i gudstjenesten, både med tanke på tilbedelse og i forhold til å dele ting og bidra inn i gudstjenesten. Det er utrolig oppmuntrende. Det føles mer og mer og mer som storfamilien som samles. Hekkan, for en gjeng. Det er stor frimodighet og mye kaos. Haha! Konge. Det begynner å bli skikkelig gode tider.

På lørdag var det G2-gudstjeneste igjen. Vi døpte to stykker; en barnedåp, Tilda til Tone og Odd Erling; og en voksendåp, Lars Tjelta.

Det var første voksendÃ¥p vi har hatt, og det er var veldig spesielt. De hadde fÃ¥tt tak i et ganske stor badekar/boblebad, og sÃ¥ var det full neddykkelse («korsfestet med Kristus, begravet med Kristus», ned under vann og opp igjen, «oppstÃ¥tt med Kristus», vill applaus). Det var fantastisk.

G1- og G2-gudstjenestene er veldig ulike i form, og det er jo sånn det skal være. De har styrker og svakheter på litt ulike områder, men mest av alt er det kanskje folkene som hører til gudstjenestefellesskapene som preger hvordan gudstjenesten skal bli, og folkene er veldig forskjellige. På godt og vondt, hehe.

Noen ting er likevel de samme begge steder: Entusiasmen og gleden, fokuset på Bibelen (begge gudstjenestene leste lange tekstavsnitt sammen), forventningen om at Gud vil gjøre noe og møte oss gjennom forbønn og tilbedelse, ønsket om å bli forandret og leve ut det som blir forkynt (høre Ordet og gjøre etter det).

For ei kjerke. Jeg liker henne godt.

Impuls lederdager

Lederdagene i etterkant av Impuls har de siste årene vært enda bedre enn selve Impulsfestivalen, og i år var intet unntak.

Det var gode dager med vitser fra Mal, lovsang, forbønn, prosesstid i grupper, profetiske ord og fellesskap. I år var det mer enn tidligere fokus på frihet og hellighet, og lederes eget personlige liv og forhold til Gud. Det var (som vanlig) noen crazy avdelinger med forbønn både for folk og for situasjoner og steder.

Vi er velsignet med vanvittig gode ledere i G1, og noe av det beste var å være der sammen med de andre fra G1. Det er en konge gjeng. Jeg liker dere utrolig godt!

En av de mest spennende pokene ever

Jeg hadde egentlig fortrengt dette, helt til EirikE sendte meg bilde av det.

På menighetsfesten hadde vi blant annet luftgeværskyting, og vi endte selvsagt opp med å poke (stein-saks-papir) om hvem som måtte bli skutt med luftgevær. På ca. fem meters avstad. Det var en av de mest spennende pokene ever.

Fire mann var med: TorsteinB, EirikE, PålF og jeg. Etter mange runder uten at noen vant, klarte til slutt Torstein å karre til seg seieren, og jeg sto igjen som taper.

Jeg mÃ¥tte stille meg opp, og Torstein — som vinner — fikk æren av Ã¥ skyte. Det var først etter poken at vi oppdaget at Loyd hadde kjøpt spisse kuler, og ikke de vanlige med flat ende.

Spennningen ved å stå der og ikke vite når skuddet ville komme var det verste. Vel vitende om at å stramme musklene bare ville gjøre det verre prøvde jeg å slappe av i kroppen, noe som ikke er dritlett når du vet at noen sikter på deg med luftgevær.

Ved innslaget var det ikke så veldig vondt. Jeg kjente at kula traff perfekt midt på den ene rompeballen, men det var ikke så ille med én gang. Men etter ca. et sekund kom smerten voldsomt og stikkende. Resultatet var et helt hvitt innslagspunkt og blodutredelser rundt. Da var det utrolig vondt.

Her er et bilde av min skinnende blanke røv skutt med luftgevær. (Det finnes ogsÃ¥ en video av det hele — tatt med mobil pÃ¥ høykant, sÃ¥ du mÃ¥ snu hodet hvis du skal se den.)

Dette e å leva kjerka.

En drylerhelg pÃ¥ Saron

Vi har nå samkjørt helgene det er G1- og G2-gudstjenester (første helga i måneden), noe som vil si at det for min del fort blir et maraton-opphold på Saron en gang i måneden.

Fredag var det G1-gudstjeneste (for tenåringer). Det var utrolig kjekt! Huskjerka som EirikHH leder hadde ansvaret, og Pål Fløysvik gjorde en fantastisk innsats som møteleder. Det var både utrolig morsomt og herlig befriende.

Astri talte om at Gud er en pottemaker som ønsker Ã¥ forme oss, og hentet bÃ¥de fra Bibelen og fra egne historier. Det var veldig bra. Et annet høydepunkt var «bønnetunnelen» huskjerka hadde satt opp, som besto av en vilt tynn tøytunnel beregnet for barn pÃ¥ ca. 4 Ã¥r. Haha!

G1-gudstjenesten begynner virkelig å ta form, samtidig som den i uttrykk er ulik hver gang. Det føles virkelig som at familien kommer sammen, og det er deltakelse og bidrag fra mange ulike folk hver gang. Gud gjør noe med folk og minner folk på ting å dele til stadighet hvis det bare gis rom for det. Sweet. Jeg liker utviklingen veldig godt.

G2-gudstjenesten (for studenter/»unge voksne») pÃ¥ lørdag var det huskjerka vÃ¥r som hadde ansvaret for, og vi var pigede pÃ¥ Saron fra 13:00 til 01:00 med en liten pause fra fem til sju. Vi laget til en ganske stor bønnevandring i den ene sidesalen, og rigget opp langbord for kveldsmat i den andre. Vi flyttet pÃ¥ stoler, vasket, bar pÃ¥ bord og sofaer, satte opp skillevegger og skrev pÃ¥ lapper. Ting er ofte mye mer arbeid enn det virker som.

Men kvelden ble utrolig god. Kent talte over de tre første kapitlene i 1. Mosebok, om Ã¥ kjenne historien, «I begynnelsen …» Dette er motstykket til Ã¥ bygget en tale pÃ¥ ett enkeltvers. Hva med tre kapitler i stedet? Lovsangsteamet hadde av en eller annen grunn ferie, sÃ¥ TorsteinB ledet oss i lovsang noen sanger til senebetennelsen tok overhÃ¥nd (det tar ca. fire sanger).

Det var mange som benyttet seg av bønnevandringen, og til og med et par som turte å la føttene sine bli vasket. Etter det jeg har forstått var det også mange som brukte god tid i stillhet alene med Gud, enten i sofaer eller i putehaugen i hjørnet.

Kent overtalte meg til å lese høyt de atten første kapitlene fra 1. Mosebok mens bønnevandringen holdt på. Han foreslo først å lese hele 1. Mosebok, som er på femti kapitler (!), men jeg nevnte at det kanskje var litt i overkant. Så det ble tre kapitler før talen, og femten etterpå.

De femten kapitlene tok ca. 45 minutter å lese, og gikk overraskende fort. Det er mange interessante historier (og mange vanskelige navn), og ting gir ofte mer mening når du leser mye i sammenheng. Det gikk greit å lese, selv om jeg kjente at jeg var litt sliten i øynene etterpå. Men å lese større avsnitt fra Bibelen sammen har jeg tro på. Få gang på mer av det.

G1-gudstjeneste

Vi hadde gudstjeneste med G1 på fredag, og det var konge.

Det var mange som var med og bidro og gjorde kvelden til det den var, både med bønn, vitnestbyrd, historier, oppmuntringer og refleksjoner. Akkurat som det skal være, altså:

«Jo, nÃ¥r dere kommer sammen, har én en salme, en annen et ord til lærdom, én har en Ã¥penbaring, én har tungetale, en annen har tydningen. Men la alt tjene til Ã¥ bygge opp.» 1 Kor 14,26

(Eller som The Message oversetter det: «When you gather for worship, each one of you be prepared with something that will be useful for all: Sing a hymn, teach a lesson, tell a story, lead a prayer, provide an insight.»)

Og til oppbyggelse var det. Jeg føles virkelig som at vi kommer sammen, og ikke bare kommer for å se på et show. Det er utrolig kjekt når folk deler personlige ting og ting som Gud minner de om, og at folk kommer med innspill, tanker og erfaringer rundt undervisningen.

Det litla lovsangteamet (hvor lenge skal de være «det litla» egentlig?) ledet oss i lovsang, og de har blitt veldig dyktige. Konge Ã¥ se at de utvikler seg, bÃ¥de musikalsk og lovsangsmessig.

Det var en utrolig god kveld. For en gjeng!

Hyttetur med ungdomsledere

Jeg var på hyttetur forrige helg. Det var sjefs.

Vi var en gjeng pÃ¥ fjorten stykker fra fire forskjellige ungdomsarbeid pÃ¥ Jæren som reiste ned pÃ¥ en hytte pÃ¥ Sørlandet — sjenerøst utlÃ¥nt av familien Oma — for Ã¥ bygge relasjoner og bli kjent med hverandre. Hvis vi skal ha enhet mellom menighetene pÃ¥ Jæren (og det skal vi) mÃ¥ vi i alle fall bli kjent.

Det var en heisa tur uten program, men med mye latter, burn’er, spill og gode historier. PÃ¥ lørdagskvelden hadde vi en liten samling der vi delte litt fra hva som skjer i ungdomsarbeidene vÃ¥re, og ba for hver gjeng fra hvert sted. Gud ga oss masse profetiske ord til hverandre, og det var en utrolig fri og avslappet stemning Ã¥ være i og be sammen i. Vi lovsang veldig høyt og til dels veldig falskt. Haha! Konge.

Helen og Anders

Eirik gjør seg morsom

Young gun

Skriving i hyttebok

Det er utrolig mange gode folk involvert i ungdomsarbeid på Jæren. Veldig kjekt å bli bedre kjent med flere av de.

Lørdag ettermiddag hadde jeg litt behov for å være alene, og en tur ut i havkajakk hjalp betraktelig. Det var dritdigg å padle utover fjorden. Jeg følte meg egentlig ganske liten i en liten kajakk på det store havet, men det ga også en helt annen nærhet til sjøen. Hadde jeg bodd mer lagelig til en kai eller noe skulle jeg fillen begynt å padle i havkajakk. Det er retreat på boks.

(P.S.: Johan Haugstad har fått seg kjæreste. Overhørt på toget av Hanna Kjøllesdal.)

JAM 2007

Foto: Inger Gjesdal / Jærbladet

JAM er et felles ungdomsarrangement for alle kristne ungdomsarbeid på Jæren. Tidligere år har det vært et stort ungdomsmøte i Brynehallen, men i år hadde vi en utvidet versjon som gikk over hele dagen.

Vi linket opp med Frivillighetssentralene i kommunene, som har et bredt kontaktfelt. Fra tolv til fire var ungdommer fra hele Jæren ute og hjalp til hjemme hos folk som hadde behov for det, med hagearbeid, hekk- og plenklipping, vasking, rydding osv. Flere gjenger var ute og vasket biler gratis, noen var rundt på aldershjem på besøk, og nede på M44 var det fullt show med lappeutdeling, danseshow, potettrykk m.m.

I Klepp var det noen som pusset opp et helt kjøkken (bildet). De rev ned hele greia, malte det, og på mandag skal noen bort og montere opp nytt.

På kvelden var det samling i Brynehallen. Det skulle egentlig vært ute på Sirevåg, men pga. værutsiktene ble det flyttet. Jeg var sjuk, så jeg fikk ikke med meg samlingen på kvelden, men etter det jeg hørte var det også veldig bra. Lovsang, bønnevandring, nattverd, historier fra de som var ute på dagen m.m.

Det var etter det jeg forstår helt annerledes enn tidligere år, men det var også litt av poenget. Kveldssamlingen var del av en større helhet som jeg tror er veldig viktig; vi lever ikke bare for oss selv, men har faktisk mulighet til å bety en forskjell for andre mennesker.

Det ble tatt opp kollekt på kveldssamlingen for å kjøpe inn nytt kjøkken til det stedet som ble pusset opp. De trengte 25 000,-. Det var leid inn en kortautomat som kostet 500,- å leie. Da pengene var talt opp endte det hele opp 25 507 kroner. Trekk fra fem hundre for kortautomaten, og det hele bommer med sju kroner. Nice one.

Oppdatering: Jærbladet skriver om JAM.

Sommer-Impuls 07

Da er jeg tilbake fra en uke på Impuls.

Den første sommerversjonen av Impuls ble lagt til Lista flystripe, en nedlagt militær flyplass et godt stykke utenfor allfarsvei, i en hangar bygget av tyskerne under krigen. Det var et gigantisk område med mye ledig plass (Forsvaret sine områder har en tendens til å være det), og vi holdt oss stort sett på enden av den fire kilometer lange (!) flystripa. Utvidelsespotensialet er med andre ord ganske stort.

Vi var en gjeng på ca. 25 stykker fra Saron som reiste nedover, og det virket som at de fleste hadde det bra (?). Teltliv på et ganske forblåst område gjorde sitt til at det ble så som så med søvn. Det hjalp heller ikke at jeg våknet rett på bakken hver morgen fordi lufta i luftmadrassen var gått ut.

Samlingene (eller «Celebrations») var konge. Det var mye god forkynnelse og lovsang, mye bønn og forbønn, og det tilbakemeldingene og vitnesbyrdene tyder pÃ¥ at mange fikk møte Gud pÃ¥ ulike mÃ¥ter gjennom uka. En egen dag var satt av til Ã¥ gjøre gode ting for lokalmiljøet pÃ¥ Lista og omegn (med det ikke helt treffende navnet «Godhet»).

Det beste var vel kanskje, som så ofte, å treffe gamle og nye kjente. Det er utrolig bra bare det å komme sammen med gjengen som var der nede. Impuls har alle muligheter for å bli en ungdomsbevegelse i ordets rette forstand, og jeg gleder meg veldig til å se fortsettelsen av det.

Takk til alle dere som var med på festivalen og gjorde den til det den var! Det var konge å være der sammen med dere.

Oppdatering: Nils har mye å fortelle fra Sommer-Impuls.

Oppdatering II: Det har Solfrid også.

SprÃ¥kkurs / 3d ministries

Kent og jeg underviste språkkurset (a.k.a. Lifeshapes) på Saron sist helg.

Det var fascinerende å undervise sammen med ham. Vi er like på mange ting, men vi har ofte veldig forskjellig innfallsvinkel, og det skaper en del spennende situasjoner der vi både utfyller hverandre godt og bryner oss på hverandre. Det er konge.

Hver gang jeg underviser språkkurset blir jeg slått av hvor nyttig det er, og hvor omfattende det er. Det setter utrolig mange ting i system og perspektiv, og er en veldig god hjelp til å forstå prosesser i meg selv og andre og gjøre noe med det på en god måte.

Folkene som har utviklet språkkurset/Lifeshapes har laget en nettside som er meget bra. Det er vilt med ressurser der, og det hele ser veldig nice ut.

Sjekk det ut: 3d ministries.

Kent Tjelta ny G2 pastor

Fra epost til menigheten i dag:

«[…] PÃ¥ grunnlag av dette har styret og lederskapet bestemt at etter sommeren skal Thomas være G3 pastor og ledende pastor. NÃ¥r han da ikke lenger har tjeneste i G2 ønsker vi Ã¥ kalle Kent Tjelta til G2 pastor i 50 % stilling.»

Lide gudd! :D

Gratulasjoner kan leses inn på Kents telefonsvarer 51 11 54 68. Det tror jeg han vil like VELDIG godt.

For flere nydelige bilder av Kent, se nettsiden hans: kent «russer» tjelta.

Oppdatering: Hele eposten er nå tilgjengelig på nettsidene til ImF Bryne.

Rapport fra Hemsedal 2007

Da er vi kommet trygt hjem fra Hemsedal, og for en tur det har vært.

Vi fikk tidenes forhold i bakken. Det var nysnø på nysnø fra ende til annen. Da vi kom hadde det snødd dagene i forveien, og det bare fortsatte å dale ned mens vi var der. Det ble mye kjøring utenfor løypene, nedover skogen i størst mulig fart mellom trærne. Fy fillen så rått.

Vi hadde møter/gudstjenester for alle pÃ¥ kveldene, og det var konge. Det var utrolig trøkk i lovsangen helt fra første stund, pÃ¥ tross av at bandet ikke var samspilte og ting ikke gikk pÃ¥ skinner — men det gjorde ingenting, for det ljomet i veggene likevel.

Iallefall én ble kristen i løpet av turen (halleluja!), på lørdagskvelden var det fire som ble helbredet, vi ba sammen, vi sang sammen, og jeg hører nå at dette er nesten som et godt, gammeldags vekkelsesmøte.

Men seriøst, det var fantastisk. Utrolig mange gode folk som var med. Mange morsomme folk, og mange forskjellige folk. Jeg føler meg gammel når jeg er ti år eldre enn den yngste på turen, men det får heller gå.

Det var på alle måter en glede.

Takk for en sjefstur, alle dere som var med! Dere gjorde turen til det den var.

(Les ogvå hva Ine og Hege forteller om turen.)