Karismatiske, konservative og andre friker

Torstein skriver i bloggen sin om at han var/er kritisk til andre kristne med tanke på karismatiske og konservative o.l. Jeg strever også med det samme. Vi er ofte kritiske til… vel, egentlig alle som ikke er som oss selv. Siden vi på Saron (iallefall slik jeg ser det) er en plass mellom disse gruppene, blir det lett av vi ser litt skjeløyd til begge sider. For karismatikerne er jo FRIKER (med store bokstaver) og høylytte og skremmende og merkelige og rusa på et eller annet de ikke bør være rusa på. Og de konservative er treige og gammeldagse og trøtte og mot dans og nesten mot lovsang (det er iallefall ikke lov å løfte hendene). Så sitter vi der i saksa da, og ser stygt på alle de andre.

Dette er vanskelig. Utolig vanskelig! Det er så lett å si at form ikke betyr noe (vi elsker å ta frem det når vi snakker om at de gamle er så kritiske), men det fillen ikke lett å utøve det i praksis! For noen er det karismatikerne, og for andre er det de konservative som skremmer eller irriterer (evt. begge). Det er litt rart dette. Eller… egentlig ikke. Jeg tror ikke det er slik at en trenger å læres opp i å være kritisk til andre, det faller liksom naturlig. (Hvorfor er det sånn?)

Jeg tror det viktigste i denne sammenheng er å forstå at det ene ikke er bedre eller dårligere enn det andre, det er bare annerledes. Ok – ikke bedre eller dårligere – bare annerledes. Og det er viktig! For noen passer den karismatiske formen best, for noen passer den konservative formen best, og for noen passer måten vi gjør det på Saron best. Det er styrker og mangler ved alle måtene, men det er bra at vi når ut til forskjellige folk. Jeg sier det en gang til så jeg husker det: Det er bra at vi når ut til forskjellige folk. Skal prøve å huske det neste gang noen friker meg ut fordi de er annerledes.

Det er på en måte slik: Jesus er veien. Veien har flere filer. Alle filene er like gode. Det er grøfter på begge sider.

(PS.: Hvis jeg skulle komme til å støte noen med karikaturene av karismatiske og konservative, beklager jeg. For å veie opp bildet kan jeg ta med at hvis jeg skulle laget en karikatur av Sarons-måten, ville det vært noe i denne duren: Saronsfolk er arrogante og hyklerske og redde og klikkete og tror deres måte er den eneste rette. Jepp. Så sånn er det.)