Pinsevekkelsen
Holder på å lese Drikk dypt av Ånden av Peter Halldorf, og et par av kapitlene handler om utbruddet av pinsevekkelsen (Halldorf er selv en del av den svenske pinsebevegelsen). Her er et interessant utdrag:
Skildringene av den unge pinsebevegelsen er bemerkelsesverdige. Frant Bartleman, journalist og evangelist, nær venn og medarbeider av William J. Seymour [en av de første lederne i pinsebevegelsen], var den som dokumenterte det som skjedde i Azusa Street. Han beretter om hvordan man gjorde i stand et bønnerom en trapp opp, og dit gikk alle som lengtet etter å oppleve Den Hellige Ånd. Denne «øvre sal» ble på folkemunne kalt Tarry- and prayerroom, vente- og bønnerom. På veggen var det en plakat som blikket falt på når man kom inn: No talking above whisper. Her var det bare tillatt å hviske. Bartleman beskriver den atmosfære som rådde i rommet:
«Der søkte mennesker stillhet fra alt som rørte seg i deres egne, altfor opptatte tanker og sinn. De trakk seg tilbake fra verden for en tid for å være alene med Gud. Det var ingen høylydt, vill og opphisset stemning i salen. Det var et tilfluktssted fra alt slikt, et ‘stykke himmel’, der Gud lot seg høre og kunne tale til deres hjerter.»
Også Lewi Pethrus [den første leder for den svenske (og norske?) pinsebevegelsen] holder interessant nok fram det stillferdige trekket i pinsebevegelsens aller tidligste år. […] «Hun berettet at alt gikk så stille for seg på den tiden,» skriver Pethrus etter sitt møte med Ozman. Og han føyer til: «Jeg har på ulike steder i Amerika kommet i forbindelse med mange av dem som var med fra pinsevekkelsens begynnelse, og de har alle uten unntak bekreftet disse opplysningene om pinsevekkelsens fremtreden.»
Fortsettelse følger…