Stav – slange – stav

Bibelutleggelse.

Mens jeg har lest om Moses de siste dagene er det spesielt en ting jeg har tenkt på: Staven til Moses (og Aron sin også, men bare når Moses befaler Aron å gjøre det). I halvparten av plagene (hvorfor akkurat halvparten?) Gud gjør i Egypt, og i flere situasjoner etter utfarten er staven sentral. Sjekk ut dette. Alle henvisninger er fra 2 Mos:

«Så gikk Moses og Aron fram for farao og gjorde som Herren hadde sagt. Aron kastet staven sin ned foran farao og mennene hans, og staven ble til en slange.» (7:10)

«»Herren sa til Moses: «Si til Aron: Ta din stav og rekk hånden ut over vannet i Egypt, over elvene og kanalene og dammene, over hver samling av vann i landet, så skal det bli til blod. Og det skal være blod i hele Egypt, i trekar og steinkar!» Moses og Aron gjorde som Herren hadde befalt. Moses løftet staven og slo på vannet i Nilen, mens farao og hans menn så på. Da ble alt vannet i elven til blod.» (7:19-20)

«»Herren sa til Moses: «Si til Aron: Løft din hånd og rekk staven ut over elvene og kanalene og dammene, og la froskene komme over Egypt!» Da rakte Aron hånden ut over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet.» (8:5-6)

«»Da sa Herren til Moses: «Si til Aron: Rekk ut din stav og slå i støvet på jorden, så skal det bli til mygg i hele Egypt!» De gjorde så. Aron rakte ut hånden med staven og slo i støvet på jorden. Da kom det mygg både på mennesker og dyr. I hele Egypt ble alt støvet på jorden til mygg.» (8:16-17)

«»Herren sa til Moses: «Rekk hånden opp mot himmelen, så skal det falle hagl i hele Egypt, både over folk og fe og over hver plante som vokser i Egypt!» Moses rakte staven sin opp mot himmelen. Da sendte Herren torden og hagl, og lyn fór ned mot jorden. Herren lot det hagle over Egypt.» (9:22-23)

«»Da sa Herren til Moses: «Rekk hånden ut over Egypt, så skal gresshoppene komme over landet og ete opp alt som vokser på marken, alt det haglet har spart.» Moses rakte staven sin ut over Egypt, og Herren sendte en østavind over landet hele den dagen og hele natten. Da det ble morgen, kom østavinden med gresshoppene. » (10:12-13)

«»Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp! Du skal bare løfte staven din og rekke hånden ut over sjøen og skille den, så israelittene kan gå midt igjennom sjøen på tørre bunnen.» (14:15-16)

«»Herren sa til Moses: «Gå foran folket sammen med noen av Israels eldste! Ta med deg staven som du slo på elven med, og gå! Da skal du få se at jeg står foran deg på berget ved Horeb. Når du slår på berget, skal det strømme fram vann, så folket får drikke.» Moses gjorde som Herren sa, mens Israels eldste så på.» (17:5-6)

«»Da sa Moses til Josva: «Velg deg ut mannskap, dra av sted og kjemp mot amalekittene! I morgen vil jeg stille meg øverst på haugen med gudsstaven i hånden.» … Da gikk det slik til at så lenge Moses holdt hånden i været, hadde israelittene overtaket. Men så snart han lot hånden synke, var amalekittene de sterkeste.» (17:9+11)

Bakgrunnen for dette er det meste fascinerende. Når Gud kaller Moses ved den brennende busken, skjer følgende:

«Moses svarte: «De vil vel ikke tro meg og ikke høre på meg, men si at Herren ikke har vist seg for meg.» Da spurte Herren: «Hva er det du har i hånden?» «En stav,» svarte han. «Kast den på jorden!» sa Herren. Så kastet Moses staven på jorden. Da ble den til en slange, og Moses flyktet for den. Men Herren sa: «Rekk ut hånden og grip den i halen!» Så rakte han ut hånden og grep slangen. Da ble den til en stav i hånden hans. «Nå må de vel tro at Herren, fedrenes Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg,» sa Herren. […] «Denne staven skal du ta i hånden, og med den skal du gjøre tegnene.»» (2Mos 4:2-5+17)

«Hva er det du har i hånden?» spør Gud Moses. «Nei,» sier Moses, «jeg har jo en stav.» Så er det nesten som om Gud sier: «En stav, ja. Da tar vi det fra der.» Og så er det i gang.

Kanskje er det det Gud sier oss også: «Hva er det du har i hånden? Hva er det du har jeg kan bruke?» En parallel historie finnes i Matt 15:32-38, når Jesus metter fire tusen. (Ikke de fem tusen. Det er i Matt 14:13-21.) Da spør Jesus: «Hvor mange brød har dere?» (Denne gangen har de sju brød og «noen småfisker.») Det er det samme utgangspunktet: «Hva har du?»

Så tar Gud det vi har, og så er det umulig å vite hvor det bærer hen…