Ferdamannen fra Bryne

Det er en noe solbrent Bjørnar Tollaksen vi møter ved parkeringsplassen i Sælandskogen. Han har sovet ute i skogen siden lørdag, men har etter alt å dømme ikke fått synlige mén etter turen.

Av Bjørnar Tollaksen

– Det var sinnsykt kaldt til tider, sier Bjørnar — eller ferdamannen, som han selv liker å kalle seg — med et smil. – Da jeg våknet søndag morgen hadde jeg ikke følelse i tærne, så jeg måtte fyre opp stormkjøkkenet og varme de over ilden. Og det ble ikke stort bedre utover dagen heller. Jeg hadde på meg seks lag med klær på overkroppen, men frøs likevel det meste av tiden. Først når jeg fikk fyrt opp bålet utpå kvelden ble det noenlunde levelig temperatur.

– Hva har du egentlig gjort oppe i skogen disse dagene?

– Ikke stort, egentlig. Jeg har gått noen turer, lest litt, lagd litt mat innimellom, men stort sett har jeg bare sittet der på en liten krakk jeg hadde med meg og sett ut over landskapet og tenkt. Det er utrolig mye en får tenkt hvis en bare har tid nok.

– Hva tenkte du på da?

Han humrer litt og klør seg i skjegget. Tenker seg tydeligvis nøye om.

– Alt mulig. Tanker og følelser fra situasjoner jeg har vært oppe i den siste tiden og ikke fått bearbeidet ennå. Jeg pleier å putte mesteparten av det i ulike skuffer oppi hodet, så tar jeg det frem og kjenner og tenker på det når jeg har anledning, og en slik tur/retreat som dette er perfekt til det formålet. Så er det jo også et poeng at tanker og følelser jeg vanligvis trykker ned kommer til overflaten når det bare får tid nok og det ikke er noe annet å gjøre på…

– Var det ikke kjedelig å bare sitte der, da?

Nå ler han høyt og utryter:

– Jo, utrolig kjedelig! Haha! Så blir han litt mer alvorlig. – Men det er noe med å bli venn med stillheten og kjedsomheten. Hvis en aldri kjeder seg setter en kanskje heller ikke så mye pris på de gangene en opplever noe spennende. Så prøver jeg også å lære meg det som i stor grad er en tapt kunst: Å gjøre bare én ting om gangen.

– Hva mener du da?

Vanligvis er det mange ting på en gang: Musikk i øret, talkshow på tv, MSN på pcen og lekser i bakhodet. Her ute i skogen får jeg mulighet til å konsentrere meg om en ting om gangen. Først tenke. Så lage mat. Så spise. Så lese. Så tenke. Det er utrolig befriende å vite at «nå er det bare dette jeg gjør. Alt det andre kan vente.»

Og med det unnskylder Bjørnar seg og setter seg inn i bilen som skal ta ham hjem. Han ser unektelig godt fornøyd ut, med en solbrent rød nese og et skjegg som skulle vært stusset for en stund siden. Det ser ut som han tross alt har noen fine dager i ensomhet i villmarken.

:: Se bilder fra turen ::