Betraktninger fra India
Det er mange inntrykk å ta inn etter å ha vært en uke i India. Noen ting er slik jeg hadde sett det for meg. Mange er ikke. Her er noen tanker om tingene i India.
Enorme motsetninger. Forskjellen mellom fattig og rik er veldig stor. Vi har ikke sett så mange tiggere ennå (litt rart, egentlig), men standarden på f.eks. hus varierer enorm. Her er det alt fra enorme hus som er belagt med armor all over, til hus bygget av bambus, strå og bølgeblikk. Sistnevnte er visstnok mest vanlig i India, selv om vi har sett mest til det som er midt imellom til nå, i og med at vi har vært mest i byer. På landsbygda er det annerledes. Det så vi litt av fra togvinduet på tvers over landet. Massevis av sånne landsbyer du ser for deg fra Afrika. Helt rart. Og rett ved siden av går høyspentledningen. Noen av hyttene er bygd av bambus og har strøm.
For en gjestfrihet! Folk her er fantastisk gjestfrie. Familien som bodde i huset vi har vært i frem til nå flyttet inn på et lite rom alle sammen for at vi kunne sove i stua. Huset var kanskje dobbelt så stort som rommet mitt, og vi bodde nesten 15 stk. der. Vi fikk alltid mat først, familien åt etterpå. Alle ga fra seg stolene for oss. Og det gjaldt i alle husene vi besøkte. Ofte var det ikke lett å vite hvem som bodde der, og hvem som var på besøk, for alle så ut til å høre hjemme i alle hjemmene. I hvert eneste hus vi kom inn i fikk vi servert te eller kaffe. Uten unntak. Og vi besøkte en del hus.
Maten er sinnsykt god. Nå skal det sies at vi nok ikke har fått tradisjonell mat. De disket opp med fantastiske retter (se: Gjestfrihet). Jeg var litt bekymret på forhånd for at jeg måtte tvinge i meg en mat jeg ikke likte, men det slo feil til de grader. All maten her er sjef. Det går mye i ris og chicken curry, ofte akkompagnert av en blanding av eksotiske og familiære frukter og grønnsaker. Utrolig godt. Jeg trodde kanskje jeg kom til å ta av noen kilo under turen. Det kommer ikke til å skje.
Teknologien er svært oppdatert. En skal tydeligvis ikke skue hunden på hårene. Selv om de fleste av husene ser rimelig shabby ut, har de både strøm, tv og videomaskin. Mobiltelefoner er det masse av. Internettkafeene finnes på hvert gatehjørne (og de er billige, koster ca. 7 kr. timen). Kinoene viser de nyeste filmene. Det må legges til at min erfaring stort sett begrenser seg til byene. Som sagt kan det nok være annerledes på landsbygda (der flesteparten bor).
Coca-Cola er her. Kanskje ikke en stor nyhet. Men også Discovery Channel, Samsung, Dell, Manchester United og mange fler. Avisene skriver om Jennifer Lopez. Bladene om sminke og klær og 10 trinn for å hale inn mannen du vil ha. Noen damer (kledd i tradisjonell klesdrakt) spurte om vi kjente Idol-Kurt. Det måtte vi innrømme at vi ikke gjorde.
Fremtiden er ukjent. Ting varierer veldig fra sted til sted (se: Motsetninger). Det betyr at alt kan skje. Situasjonen kan være en helt annen i den neste byen eller landsbyen. Indere generelt virker til å ha et mer løst forhold til program og planlegging. De kan gjerne ha en plan, men den er bare å regne som et førsteutkast. Plutsetlig treffer en noen eller kommer på noe nytt som gjør at planene forandres. Det skaper litt spenning i hverdagen.
I går drakk jeg te i et 10-15 m2 stort hus bygd av bambus og presenning (som var hjem for en familie på fire). I dag sitter jeg på nettkafe og leser VG Nett. Hvem vet hva som skjer i morgen, hvilke inntrykk som venter rundt hjørnet?
Dette er Bjørnar Tollaksen som rapporterer fra Darjeeling, India. Over til Norge.
15. Johannssen sier:
16. mars 2004, kl. 14:07
Fantastisk at du endelig kjem deg ut i verda faar sjaa kva det handlar om! Ikkj edet at du har hatt eit snevert syn paa slikt foer, men no veit du korleis det FAKTISK er!
Blir kjekt aa kome heim (midten/slutten av juli) og faa hoeyre deg fortelje!
Eg foeljer spent med paa fortsetjinga paa bloggen!