Delhi – siste uke i India

Vi er nå inne i den siste uken av India-turen, og som tidligere nevnt er vi i Delhi. Og Delhi er helt annerledes fra de andre stedene vi har besøkt i India. De andre stedene har ganske lav standard – noen utrolig lav, med hus av bambus og boelgeblikk -, men her er det veldig høy standard. Alt er rent og ordentlig – i motsetning til masse søppel på alle de andre stedene. Alle butikkene her har sikkerhetsvakter – ellers i landet er sjappene stort sett 4 kvadratmeter store. Veiene er gode og brede – vår tidligere erfaring har vært hullete og utrolig trange gater og veier. Det kan nevnes at lønnsnivaaet i Delhi er dobbelt så høyt som landet forøvrig, og at det visstnok bor flere millionærer og milliardærer som har tjent seg rike på software-produksjon.

Det virker stort sett som om Delhi legger vinn på å være med mulig vestlig. å være her er nesten som å være hjemme, noe som er en enorm kontrast til Siliguri og alle landsbyene vi har besøkt. Det er nesten to forskjellige verdener, Delhi og resten av India. De enorme motsetningene blir ekstra tydelige her, spesielt siden det bare er en kjøretur på en halvtime ut av byen så er en tilbake i det India vi kjenner fra før.

Ok, nok om Delhi. Jeg gleder meg til å komme hjem. Jeg har hatt en utrolig spennede og lærerik tur, og mesteparten av tida har det vært utrolig kjekt. Likevel trives jeg ikke særlig godt i en slik kultur som dette (i motsetning til Steinar, som etter sigende blomstrer når han kommer seg ut i verden – sitat Hanna). Det har blitt veldig tydelig at jeg ikke skal bli misjonær. Ikke det at det har vært aktuelt før, men nå ser jeg det klart og tydelig. Min misjonsmark er utvilsomt hjemme. Det er jo greit å vite.

Det jeg savner mest fra hjemme er helt klart familie og venner. Det hjelper på å drøse med folk på MSN, og mailer mottas med stor takk. Passende nok er det jo ferie når vi kommer hjem, så jeg forventer at det blir rangling og drøs hver kveld.

Dette får være nok for nå. Hadeb.