En klagebønn

Far i Himmelen,
du suger.

Du sier at du virker i meg både å ville og å gjøre etter din gode vilje. Hvorfor vil jeg da gjøre det som er mot din vilje. Hvorfor er Din vilje mye mindre attraktivt enn det som åpenbart ikke er din vilje? Hvorfor opplever jeg at jeg må klare meg selv i møte med fristelser?

Du sier at du vil være med meg alle dager. Hvor er du? Hvorfor har du gjort deg usynlig? Hvorfor gjemmer du deg? Hvorfor virker du ofte så langt borte?

De sier det hjelper å takke. Dette takker jeg deg for: Familie. Venner. Mat og hus. Saron. Bøker. Naturen. Sommeren. Smak. Følelser. Ulikhet. Fellesskap. Musikk.

Dette må fikses, for det er ødelagt: Bjørnar Tollaksen.

Amen

Dette innlegget ble postet 16. april 2004 kl. 17:57 og er kategorisert under Gud. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

3 KOMMENTARER

  1. ThomasR sier:

    16. april 2004, kl. 19:13

    vilt ærlig bjørnar!
    det er merkelig det du skriver om ??
    hvorfor er det sånn? hvorfor føles det sånn? hvorfor faller vi i fristelse?

  2. elise sier:

    20. april 2004, kl. 14:08

    heisann bjørnar!! du e så kul!! driitbra, kjendte meg veldig igjen!! takk!!

  3. Bjørnar sier:

    20. april 2004, kl. 23:23

    Tusen takk, Elise! Det var veldig kjekt å høre! :)

    (Likte spesielt godt å bli kalt «kul». Det er ikke det adjektivet folk vanligvis bruker for å beskrive meg (vanligvis er det kjedelige, seriøse ord de bruker, men det er jo greit det og altså; all skrøyt er god skrøyt), men dette var jo ekstra hyggelig.)

Legg til en kommentar