Et dikt om en tale (for tykke og smale?)
Jeg sitter her og skal skrive en tale
og har et bilde jeg prøver å male
for en gjeng med ukjente folk og elever
som ønsker en jordnær, og ikke en «svever.»
Noen vil si at jeg ikke er forberedt
og de kan sannelig min hatt ha rett
men hva skal en sliten stakkar gjøre
som vimser og roter og har nok med å høre
om ikke han skal tale og fortelle andre
om Gud og den rette vei de må vandre.
Turen går til Birkeland i sør
og Gud styrer rattet, med Jesus konduktør.
At det ordner seg pleier tiden å vise
når Bjørnar skal prøve å undervise.
ThomasR sier:
20. april 2004, kl. 21:35
ditt multitalent :-)
dikt og greier.. lide imponerte..
catti sier:
20. april 2004, kl. 23:12
IMPONERANDE BJØRNAR!!! LIIDE:) Nå vett eg kem eg ska ringa når eg trenge sanga t bryllup å andre ting!! Klar for oppdrag? :) SÅ forfriskande me et dikt!!:)
Bjørnar sier:
20. april 2004, kl. 23:19
Haha!
Takker for skrøyt, begge to! Det er ALLTID hyggelig med skrøyt og gode ord.
Takk skal dere ha! :) (Og fortsett gjerne med det…)
Tom Rune sier:
21. april 2004, kl. 10:35
Eg blir nesten rørt Bjørnar. Du e god med ord du, ja god med ord er du. Guds fred over turen til Birkeland:)
magnus sier:
22. april 2004, kl. 15:10
veldig bra dikt. Lykke t i (på) birkeland. Det ordne seg alltid:)