Film: Cold Mountain
Dette er en fantastisk film. Det kunne virke litt på traileren som at det var en skikkelig suppe-/klisjéfilm, men det slo helt feil. Riktignok baserer filmen seg på en kjærlighetshistorie, men ikke på den sedvanlige patetiske og sukkersøte måten.
Historien drives av en sørstatssoldat (Jude Law) som rømmer fra sykehuset for å dra den uendelig lange veien tilbake til Cold Mountain – til kvinnen han elsker (Nicole Kidman), som tross trange kår (det er borgerkrig i landet) holder ut i venting og lengsel i flere år uten å vite om han er levende eller død. Det er ikke spor av romantisering verken av reisen tilbake, eller av ventingen hjemme. Mens borgerkrigen raser er det (som alltid i krig) mange som utnytter situasjonen, og råskapen og brutaliteten er vond.
Cold Mountain er en tragedie. Ikke tragedie som i dårlig, men som i en moderne variant av den klassiske teatersjangeren. Sagt med andre ord: «Happy ending» er ikke et mål, og det er jo en litt uvanlig – men svært spennede – vri.
Vil spesielt fremheve Nicole Kidman som spiller sinnsykt bra. Hun er virkelig en skuespiller av klasse. I Dogville gjorde hun også en utrolig bra rolle. Renée Zellweger har også en kul karakter, og leverer så det holder. (Fikk ikke de noen Oscar/ble nominert eller noe?)
En av de beste filmene jeg har sett på lenge. Utvilsomt.
PålB sier:
8. april 2004, kl. 9:45
Bra beskrivelse Bjørnar!
Fytti så godt det va å sjå en god film igjen altså. Å det e din fortjeneste at æg såg ann, på grunn av omtalen din. Takker=)
Snakkes!