Palmesøndag
Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem. Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit! Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den.»
De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt. Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?» «Herren har bruk for den,» svarte de. Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp. Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:
«Velsignet i Herrens navn
være kongen, han som kommer!
Fred i himmelen
og ære i det høyeste!»
Noen fariseere som var med i folkemengden, sa til ham: «Mester, tal dine disipler til rette!» Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
(Luk 19:28-40)