Visjoner

Jeg er lei av visjoner. Jeg er lei av ordet visjon. (Et annet ord jeg er lei av er postmodernisme, men det kan jeg snakke om en annen gang.) Det har mistet meningen sin, og det gir meg dårlige vibber. Det er for mange av de (visjonene). Og ofte er de motstridende. Og ofte er de utrolig diffuse, og skaper mer forvirring enn engasjement. Dette skjer helst når folk snakker om en visjon.

Folk som forteller en historie, maler (med ord, eller for så vidt også med maleri/bilde) et bilde av noe fantastisk de ser for ser, de hører jeg gjerne på. De som ikke bryr seg om hvorvidt folk «tar» visjonen eller ikke, som ikke bryr seg så mye om det blir til noe, som deler av det som er på innsiden, og tar imot folk som vil være med på å se det skje. Uten press, uten manipulasjon, uten lokkemiddel. Kun historien og bildet av noe flott, noe bra, noe som hjelper folk på en eller annen måte.

Gi meg historier. Dropp visjons-snakket.