Liturgi?

(Jeg måtte få ned dette før jeg legger meg og reiser.)

Alan Creech skriver om hvorfor liturgi hjelper et menighetsfellesskap. Og før du lukker ørene (evt. øynene) og tenker at liturgi er gamle folk som sitter på trebenker i en kirke og messer eller synger ut kjedelige og meningsløse ord — hva om det finnes liturgi som faktisk hjelper oss som kirke, når vi samles, til å fokusere på Gud, forstå mer av Ham, gi oss mer lengsel etter Ham; og det samtidig som vi kan komme slik vi er fordi liturgien ikke krever at vi skal være kreative eller formulere og gjøre ting riktig, men blir et startsted for og veileder gjennom tilbedelse?

Hva om liturgi ikke er en tvangstrøye, men noe som frigjør?

Les selv hva Creech skriver:

why the liturgy helps > part one
why the liturgy helps > part two

Creech foreslår å se på liturgi som et «skjelett» vi bygger alt det andre rundt vi gjør når vi samles som fellesskap (f.eks. i huskjerker); et skjellett som holder resten oppe, men som samtidig er bevegelig og tilpasses.

Les greiene selv, han sier det mye bedre enn meg. Men jeg kjenner at dette engasjerer meg enormt. Det er noe med det å gå tilbake til røttene, til det som er testet og utprøvd og som fortsatt holder. De gamle, kristne tradisjonene. Selvsagt er vi som kirke annerledes nå enn tidligere (siden mennesker som utgjør kirken er annerledes), men det aner meg at det finnes enorme rikdommer i gamle tradisjoner som det vil hjelpe oss enormt å ta med og gjøre til vårt eget. Liturgi tror jeg er en av de.

Det er noe her som jeg tror er utrolig viktig, og jeg klarer ikke helt få fatt på det. Jeg har ikke et klart bilde av hvordan liturgi i vår sammenheng vil se ut, men det er noe her jeg tror er viktig. Jeg vet ikke helt.

Jeg kjenner generelt sett et enorm savn etter røtter. For mye blir overfladisk, et jag etter det siste nye, det velkjente «øyeblikkets tyranni». Gi meg det gamle. Og ikke bare det gamle, men det eldgamle. Det som er satt på prøve gjennom århundrer og fortsatt lever. Det som aldri går ut på dato. Det som varer.

Mer om dette en annen dag.