Lekekrig for voksne gutter
I går hadde vi noe som hadde det feiende flotte navnet «målbildeøvelse.» Det viste seg å være et dekknavn for det som vanligvis går under navnet «lekekrig,» selv om det var hakket mer realistisk. Poenget med øvelsen var å sette fokus på og finne ut hva vi trenger å lære for å kunne løse stridsoppdrag.
Vi ble delt inn i lag på ca. 10 stykker, og det første som skjedde var at et befal samlet oss sammen og ga oss et oppdrag å utføre: evakuer en pilot som måtte skyte seg ut etter at flyet hans ble skutt ned. Vi fikk en rekke koordinater til bl.a. en jeger som hadde sett utskytinga og kunne peke ut retningen for oss, koordinater til et pick-up-point for piloten, og et punkt der vi skulle bli hentet ut av helikopter. Det var RØD beredskap, dvs. særdeles stor fare for «fi» (fiende) i området.
Etter å ha konferert og planlagt litt satte vi i marsj. Jegeren vi skulle møte var på vestsiden av en myr, men da vi etter kort tid kom til myra besluttet lagfører etter en vurdering å ta laget rundt myra på nordsiden i skjul av trærne (det er ikke gunstig å gå over en åpen myr med fi i området). Det skulle i ettertid vise seg å være en glimrende beslutning, siden det lå folk på andre sida av myra klar til å beskyte oss.
Vi fant ganske raskt jegeren, som pekte ut retningen for oss, og vi fikk manøvrert oss frem til piloten som hang og dinglet etter fallskjermen sin i et tre. Vi fikk ham ned fra treet og bar ham bort til pick-up-pointet, som var rett i nærheten. Hele tiden måtte vi observere alle retninger og sikre. På angitt tid kom bilen som skulle hente piloten. Vi fikk piloten inn og bilen av gårde, og gikk raskt mot vår avhentingsposisjon.
Da vi kom frem til punktet måtte vi sikre området ved å legge oss i sirkel og observere alle kanter. Etter kort tid så jeg og sidemannen en uniformert skikkelse som løp nedover skogen 50 meter inn i skogen. Vi sa fra til lagfører, og fikk beskjed om å ta med en mann og ta ham til fange. Når vi hadde gått 10 m inn i skogen startet en vanvittig ildserie. Vi ble beskutt fra to kanter, og det smalt i geværer like i nærheten (med løskrutt – «rødfis» – som ammunisjon, vel å merke). Jeg skvatt til, og visste fillen ikke hva jeg skulle gjøre. Vi måtte trekke tilbake, og sambandsmannen fikk melding om at helikopteret ikke kunne lande med fi i nærheten og at vi måtte trekke oss ut av området og tilbake til utgangspunktet. Det var for så vidt greit for oss, for på dette tidspunktet var vi jo livredde, og vi sprang som juling innover i skogen langs en sti og bort fra skytesalvene som fortsatt smalt bak oss. For et adrenalin-kick! Fy fillen som jeg sprang!
Ikke lenge etter var vi tilbake til der vi startet, og det hele var over. Øvelsen var på alle måte mye mer virkelighetsnært og realistisk enn jeg hadde trodd på forhånd. En måtte være på vakt til enhver tid, og passe på utrolig mange ting samtidig. Siden en aldri visste om det var fiender i nærheten var det hele tiden veldig spennende, og når vi helt på slutten ble beskutt skvatt jeg til noe helt vilt. Det var dritskummelt, men utrolig kult. (Hvis det hadde vært reelt hadde det selvsagt bare vært dritskummelt, og ikke særlig kult i det hele tatt…)
Lekekrig er gøy!
Hanna sier:
28. august 2004, kl. 1:30
Hei Bjørnar!
Nå har eg endele fått ti te å ta igjen litt på siå di. Alle dei goe militærhistoriane! Nogen seie at de einaste me gjør på kontoret e å sitta på nettet, men eg ligge jo så itte me å sjekka blogga. Men nå får eg endele ti te å komentera litt te deg. Hadde jo lyst å kommentera itte kvert innlegg nesten, men de får bli et litt lenger her..
Sinnsykt kult å hørra koss du har de! Som regel hørre me bare dei beste elle verste historiane fra folk som e i militæret, men nå får me litt mer innblikk i koss de e. Når eg leste om øvelesen dåkk hadde i går kjente jo eg de i magen! For et kick de må ha våre!
Uniformen din va jo vidle! Så vidt me konne se at de va deg på bilde..forstår at de kan ver tungt å labba rondt i de der..
Koss e Nord-Norge? E de mørkt tiligt allerede?
Planen e å bli litt bedre te å kommentera, så du hørre nok snart fra meg igjen.. ha de godt så lenge!
Jon Arne sier:
28. august 2004, kl. 10:31
Halloen!
Lure på koss du vett om du er drept? Er det paintball opplegg eller?
Bjørnar sier:
28. august 2004, kl. 18:36
Hanna:
Jeg kan bekrefte at grunnutrustningen – feltuniform, stridsvest, hjelm og våpen – er litt tung. Det er ikke til å legge skjul på. I tillegg kommer jo oppakning. Jeg satser på sterk rygg etter hvert.
Nord-Norge er ikke så mørkt ennå. Det er vel mer midnattssol som er greia på denne tida av året, men jeg tror den perioden er forbi. Det er normalt mørkt om natta, og ganske normalt temperatur. Men på kalde dager fryser vi, spesielt siden vi må gå med oppbrettede armer helt til 1. oktober. Jeg er forkjølet allerede.
Jon Arne:
Det er ikke noe paintball-opplegg, nei. Rødfis/blåfis er egentlig bare kraftige knallskudd. Jeg tror at det på ordentlige øvelser pleier å være observatører/dommere som er med rundt eller befinner seg i området og avgjør hvem eller hvor mange som som blir «skadet» og «drept» i konfrontasjoner.
Aspis sier:
31. august 2004, kl. 9:31
Rett i fella !! =)