Tid for avreise

Da er alt klart. Den blå fargen som preget omgivelsene her er byttet ut med den militærgrønne (ikke så veldig fin, kanskje, men det virker ikke som om det militære bryr seg nedvneverdig om det estetiske). Bagen er pakket, togbilletten ligger i sekken, innkallingskortet og vernepliktsboka er i lomma. Jeg er klar.

Dette er reiseruta: Til Oslo S med nattoget. Fra Oslo S til Gardermoen flyplass. Derfra er det satt opp buss til Sessvollmoen (jeg håper iallefall det…). Ting kan tyde på at jeg ikke blir alene (fra Forsvarsnett, hele artikkelen her):

SESSVOLLMOEN: 3000 ungdommer skal måles, veies, vaksineres og få tennene sjekket i løpet av en uke. For å spare tid og penger gjør Hæren innrykket på Sessvollmoen – også for dem som skal nordover.

Jepp. Det er meg det, som skal nordover. Kanskje får jeg vite på Sessvollmoen hvor hen i Nord-Norge jeg skal. Kanskje blir jeg bare kommandert inn på et fly med ordre om å sitte i ro og holde kjeft. Hvem vet. Det kan egentlig være det samme.

Blogginga fortsetter selvsagt. I verste fall kan jeg blogge direkte fra mobilen, evt. med pcen via mobilen. Alt for å levere fersk informasjon, fordi jeg vet at dere følger med – først og fremst for å forstå hva som skjer.

Jeg må beklage hvis innholdet her de nærmeste dagene og ukene bærer preg av å være en dårlig reisehåndbok fra et land borti natta som ingen har noen interesse av å vite noe om, og langt mindre reise til. I så fall, hold ut. Det vil gå over. Snart er alt tilbake til det normale. Likevel vil nok skrivinga bære preg av at jeg er innrullert i Det Kongelige Norske Forsvar et år. Kanskje kan jeg gi et innblikk inn i en soldats hverdag. Det kan jo bli bok av sånn. Hm? Ikke noe bok, sier du? Er ikke folk interessert i en soldats hverdag? Å? Jaha… Ja, jeg forstår. Det er mottatt. Kanskje en annen gang, da.