Bok: Marekors

Jo Nesbø er en av de beste krimforfatterne jeg vet om. Bøkene hans er syke nok til at handlingen nesten er utenkelig, men samtidig så realistisk at det faktisk kunne ha skjedd. I tillegg har han en tendens til å late som at boka runder av etter to tredjedeler, bare for å kjøre på med den beste delen til slutt.

Marekors er den foreløpig siste boka fra Nesbø, og som i forgjengerne er hovedpersonen Harry Hole, en alkoholisert førstebetjent som nærmer seg de førti. Han jobber noe ukonvensjonelt, og har vært på nippet til å bli avskjediget flere ganger. Tross en del problemer er han den dyktigste etterforskeren i sin avdeling, Voldsavsnittet.

Denne gangen står Hole og Oslo-politiet overfor flere lik med en sammenheng mellom seg som kan tyde på at de står overfor en av sjeldenhetene i norsk kriminalhistoriene – en seriemorder. Det er knyttet rituelle tegn og merker til flere av mordene, med marekorset – det omvendte pentagrammet – i sentrum. Alt ligger med andre ord klart for en drivende historie med vendinger og krumspring rundt hvert hjørne.

Og en vill ferd er det gjennom boka. Det er et utrolig spennende og intrikat plot som fanget meg totalt. Hvor lenge tok det å lese boka? Fire dager?