Film: Fahrenheit 9/11
FAHRENHEIT 9/11 ER Michael Moore, amerikaneren som helst ville vært kanadier, sitt seneste benspark mot George W. Bush og styringen av landet han bor i. Han har tidligere skrevet bøker som Stupid White Men og Dude, Where’s My Country, samt filmer som Bowling for Columbine, fjorårets Oscar-vinnende dokumentar om amerikanernes forhold til våpen.
Michael Moore er gjennom all produksjon mer satirisk enn han er dokumentarisk. Alle verkene hans er svært subjektive i fremstilling, og han legger ikke skjul på at han har en klar politisk agenda med filmene og bøkene sine – å fjerne George W. Bush som president i USA.
FAHRENHEIT 9/11 TAR for seg historien fra Bush’ valgseier i 2000 (en seier Moore mener han faktsik ikke vant), via terrorangrepet på World Trade Center, til krigen i Afganistan, og til slutt invasjonen av Irak. Det meste av filmen er faktiske arkivopptak fra tv-sendinger o.l., klippet sammen med intervjuer o.l. han har laget selv. Klippingen er til tider svært underholdende, og ulike arkivopptak er satt sammen på en måte som stiller Bush og hans håndtering av hendelsene før og etter 9/11 i et særdeles dårlig lys.
DET ER IKKE for ingenting at denne filmen har fått mye oppstyr, for den er utvilsomt en av årets mest kontroversielle filmer. Moore kommer med tøffe påstander og spørsmål, og en får mye å tenke på etter å ha sett filmen. Noe av det som gjorde mest inntrykk på meg var scenene fra Irak og intervjuene med soldatene der nede. De har hatt en knallhard tid, og det samme med alle familien hjemme som har mistet sønner og døtre i et fjernt land. Det blir ikke bedre av at de ikke ser poenget med krigen, siden regjeringen har store vanskeligheter med å dokumentere det som var hovedgrunnlaget for krigen – Saddam Husseins masseødeleggelsesvåpen, som fortsatt ikke er funnet.
DET MÅ NEVNES at det finnes kritiske røster som peker på at filmen inneholder enkelte rene faktafeil, og dusinvis av insuniasjoner og argumentasjon ut fra omstendigheter som ikke kan dokumenteres godt nok. De viser til at han bruker korte utdrag fra lange opptak, og klipper disse sammen så det passer med det han vil si. En slik fremgangsmåte er ikke veldig allment godtatt som journalistisk arbeid. For mer informasjon, les Spinsanitys «Fahrenheit 9/11: The temperature at which Michael Moore’s pants burn«. Som motsvar kan du lese Michael Moores kilder og bakgrunnsstoff til filmen.
FAKTAFEIL ELLER IKKE – Fahrenheit 9/11 er like fullt en film som vil sette tankeprosessene i gang og engasjere. Det klarer den til fulle.