Mr. Owen i Thailand

– Jeg har utrolig lyst til å reise tilbake.
– Ja?
– Ja, det var helt konge å være der nede. En dag skal jeg tilbake. Det er et fantastisk land.

Rune TjønsøRune Tjønsø reiste i fjor ut som utvekslingsstudent til Thailand. Fra før av kjente han én annen nordmann han hadde truffet på forberedelsessamliger før utreise. De reiste til Bangkok, traff alle de andre utvekslingsstudentene, og fikk en del informasjon om landet, om kulturforskjeller og ting de ville møte på i løpet av året.
    – Etter noen dager i Bangkok reiste vi ut til der vi skulle bo, og jeg havnet helt sør i landet – og Thailand er sikkert dobbelt så langt som Norge. En del av de andre studentene, som bodde i Bangkok, hadde kontakt med hverandre, men jeg var helt alene i hele provinsen. Der ble jeg kastet uti det; kunne ikke språket, kjente ingen, bodde hos en fremmed familie og gikk på en ny skole.

Kultursjokk. På togstasjonen ble Rune hentet av en lokal familie. Han ble plassert hos en familie der han på mange måter måtte klare seg selv. Helt vanlige ting som å handle, dusje, gå på do, var totalt forskjellige. Det var f.eks. ikke dopapir på toaletten, men en spylekrane. Det var kaldt vann i dusjen. Det var et totalt kultursjokk. At faren i vertsfamilien var den eneste kunne snakke litt engelsk, gjorde ikke tingene lettere. Det var vanskelig å kommunisere.
    Første skoledag måtte han opp på podiet og presentere seg med navn og hvor han kom fra foran hele skolen. På thailandsk. Rune kunne ikke thailandsk.
    – Det gikk faktisk overraskende greit, det der. Språket var selvsagt generelt et problem, for det er nesten ingen som snakker engelsk, iallefall ikke utenfor de store byene. I Bangkok snakket nesten alle engelsk, men det stod dårligere til der ute på ”provinsen” hvor jeg bodde.
    – Du føler deg utrolig alene der nede, iallefall i begynnelsen. Men så begynner du å få venner på skolen og sånn, og du begynner å spille fotball og sånn. De er totalt fotball-gale, mye mer enn nordmenn. Jeg ble ofte forvekslet med Owen, for han visste de jo hvem var.
    Etter fire måneder var han med på en ”camp” der alle utvekslingsstudentene ble samlet for å dele erfaringer, tanker, og fortelle om hvordan det gikk. Etter det ble ting mye bedre. Han oppdaget at han faktisk hadde det ganske bra likevel, og at det gikk an å reise rundt i landet og besøke de andre som var utvekslingsstudenter.

Storbyen Bangkok. Rune forteller ivrig om en tur han var i Bangkok, om internettkaféer på hvert gatehjørne og massevis av butikker i byen der alt er utrolig billig. Han gikk til og med i klesbutikk og fikk spesialsydd bukse.
    – Jeg pekte på et stoff jeg ville ha buksa laget av – det så ut som gardinstoff eller noe – og forklarte at jeg ville ha noen spesielle lommer på den, og sleng nederst. Så tegnet de den for meg slik at jeg fikk se, og dagen etter kom jeg innom for å prøve den. Da var den halvferdig. Vi gjorde noen justeringer, og dagen etter kunne jeg komme og hente den ferdige buksa. Det kostet meg under hundre kroner.
    Resten av året var også billig for Rune. Han bodde gratis gjennom utvekslingsprogrammet, og klær, mat og drikke var svært billig sett med norske øyne. Rundt 30000,- gikk det i lommepenger, og da var en 18 dagers reise med overnatting og måltider på hotell inkludert. Familien han bodde hos betalte for alt av ting han trengte i det daglige, og han fikk til og med skreddersydd skoleuniform.

Populære vestlige. Det er tydeligvis også flere positive ting med å være norsk i Thailand:
    – Vi var utrolig populære hos jentene der nede. Litt lyse i huden, litt høye, blå øyne, det slo an det. En gang helt i begynnelsen kjørte en motorsykkel med tre jenter forbi, og de stoppet og plystret på oss, helt ut av det blå. Det hendte at jenter bare kom bort og sa ”I love you.” Guttene kom bort og sa ”fuck you.” Det var vel stort sett det eneste de kunne på engelsk.
    – På skolen var jeg også veldig populær siden jeg var så annerledes. Folk kom bort og pratet og ville snakke på sin dårlige engelsk, snakke om vestlige ting og se på hudfargen min. Jeg var på mange måter ”stjerna” i byen der jeg var, og det var en by på 70 000. De fleste enten kjente meg eller hadde hørt om meg på en eller annen måte.

Året som utvekslingsstudent ga mersmak. Etter at han neste år begynner på eksportmeglingsstudier i Ålesund, satser han på å ta ett eller flere av årene av den høyere utdannelsen sin i Thailand.
    – Kunne du tenke deg å bo der utover studieårene?
    – Nei. Hehe. Nei. Det kunne jeg ikke. Som et land å studere i eller besøke på ferie er det helt genialt. Det er et fantastisk land! Jeg gleder meg ordentlig til å komme ned igjen og studere noen år.

Dette innlegget ble postet 24. september 2004 kl. 17:51 og er kategorisert under Artikler/reportasjer/essay. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

2 KOMMENTARER

  1. Astri sier:

    thailand ae uten tvil d kulaste lande aeg nogen gaang he vaare i! boer opplevast! burde kanskje reist der i plassen for t mexico… Lide misunnelige

  2. Catti sier:

    Eg har planagt å reisa t Thailand å jobba en mnd elle marr neste sommar/hlst å nå glede eg meg jaffal MØYE!!!

Legg til en kommentar