Bokormen Lange

JEG HUSKER at bokstaver plutselig en dag fascinerte meg. Jeg må ha vært fem eller seks år. Mor og far tok straks affære og fikk laget til et A4-ark med hele alfabetet i passe stor (120 i skriftstørrelse?), og begynte å lære meg å lese. Derfra gikk det slag i slag.

ETTER KORT TID begynte jeg å sluke bøker. Hardy-guttene ble tidlig en del av hverdagen (jeg tror jeg leste alle de hadde på biblioteket, og det var en del), det samme ble Davy rocket, Robin Hood, Robinson Crusoe og Danny (han med den store fasanjakten). Det åpnet seg gradvis et gigantisk univers som ingen ende ville ta, og der jeg kunne forsvinne bort til et sted der alle normale regler var opphevet og jeg selv ble hovedpersonen i boka. Det var nærmest magisk å dykke ned i en bok og la seg oppsluke og rive med. Av og til var nærmest som om jeg kunne kjenne kulene eller kårdene suse forbi da helten kastet seg fryktløs inn i nye eventyr. Denne innlevelsesevnen har mot formodning ikke krympet med årene — jeg kan fortsatt sitte helt oppslukt i en bok uten sans for noe av det som skjer rundt meg (spør min nærmeste familie for bekreftelse).

ET HÅNDFAST bevis på denne besettelsen for bøker fant jeg en dag jeg ryddet gjennom skrivebordskuffa mi. Mellom gamle papirer og skolemateriell lå en diplom fra sjette klasse. Vi hadde hvert år et prosjekt som het Lesehesten. Det gikk over tre uker, og en fikk diplom etter hvor mange sider en leste — 500 sider ga Lesehesten, 1000 sider ga Den Store Lesehesten, og 1500 sider ga Den Gylne Lesehesten (wow!). Diplomen min sier at jeg leste 2857 sider.

FOR MANGE tidlige lesere forsvinner imidlertid interessen for bøker rundt ungdomskolealder. Det kan være mange grunner til det, og jeg nevner (ikke i tilfeldig rekkefølge): MTV, PC (*host* Counter-strike *host*), dårlige ungdomsbøker, redsel for å bli oppfattet som nerd, dårlige ungdomsbøker. Den som overlever denne fasen kan til gjengjeld finne at det universet en levde i som barn har en voksen utgave der eventyrerne står i kø, selv om de nå av og til innehar en spions eller kriminalbetjents skikkelse istedet for en sjørøver eller ei heks.

JEG KAN IKKE huske siste gang jeg ikke hadde en bok jeg leste på. Vanligvis leser jeg opptil flere samtidig, og helst i ulike sjangre, f.eks. en roman (skjønnlitteratur) og en jeg kan lære noe av eller bli inspirert av (faglitteratur). Jeg har en teori — som jeg har stjålet fra noen andre og resirkulert — om at det er en tid for alt; en tid for læring og en tid for underholdning. Begge deler er nyttig.

NÅR JEG BLIR gammel vil jeg ha det største biblioteket. Ikke det største i verden kanskje, men så stort at ingen kan forstå hvordan noen kan ha så mange bøker. Der skal jeg ha alle de store klassikerne, og hver dag skal jeg hente ut en bok, blåse støvet av den og sette meg ned i lenestolen og lese i noen timer. Gjerne mange timer, for jeg er jo pensjonist og har all verdens tid. Og kanskje kommer noen barnebarn på besøk, så tar jeg de på fanget og leser litt fra en barnebok. Når barnebarna har gått setter jeg meg ned ved skrivepulten og skriver noen ord i boka jeg holder på med om gamle dager og om livets mysterier og hvor fantastisk det er å ha besøk av barnebarna i biblioteket mitt — sånne ting som gamle skriver om. Slik som dette er det jeg vil at biblioteket mitt skal være når jeg blir gammel. Fy fillen så gudd.

Dette innlegget ble postet 13. oktober 2004 kl. 22:05 og er kategorisert under Bøker, Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

7 KOMMENTARER

  1. PålB sier:

    Jeg tok deg seriøst helt til du begynte å messe med CS. Men der røk det. =)

    Ellers så har jeg faktisk begynt å interesere meg for bøker.. Kan ha sammenheng me leseprosjekt på skolen, men jeg synes faktisk det er gøy å lese bøker som gir meg noe. Dette er STORT for meg!

  2. Cathrine sier:

    Eg blei kjempeinspirerte t å lesa nå Bjørnar! Eg leste faktisk møye før å savne d. Men nå ska eg begynna på skikkeligt igjen! Eg åg vil ha et bibliotek! (å et bønnerom å et samtalerom i huset mitt:))

  3. Ingvar sier:

    Eg kjenne meg igjen me hardyguttene ja… de va tie de ja.
    Men Davy Rocket va nye for meg? Det må ver noge av desse nymotens greiene så ikje va i min barndom :)

  4. Bjørnar sier:

    Ah… Det skulle selvsagt være Davy Crocket.

    Godt å høre om interesse for lesing. Du har en verden foran deg, Pål. Cathrine, det er bare å hoppe i det igjen.

    (Jeg klarte ikke å holde meg fra å disse CS. Men på den andre siden — det er jo bare fordi jeg suger så vilt i det og får pryl hver gang jeg spiller…)

  5. Gunnar sier:

    Nei, JEG vil ha det største biblioteket. Og det skal være skikkelig tjukt teppe på gulvet, og dype gammeldagse stoler, og et sigar/konjakk bord.

  6. Jarle sier:

    Jeg kan bekrefte at Bjørnar blir HELT oppslukt av boka når han leser, og det er NESTEN sånn at vi må bort å slå han litt i «lamasen» før han reagerer :)

  7. Eirik Eik sier:

    Jeg skal ha likt bibliotek som Gunnar, men jeg har desverre ikke så mye tid til å lese når jeg blir gammel fordi jeg skal sitte å sysle med ett eller annet i det widle hjemmestudioet mitt. Jeg gleder meg sinnsykt

Legg til en kommentar