Film: Hawaii, Oslo

Norsk film er ikke bare på opptur;, de har laget skikkelig gode filmer en god stund nå, og Hawaii, Oslo er i toppsjiktet blant disse.

Det merkelige med filmen er at den er utrolig realistisk og dagligdags samtidig som den er litt høytsvevende og forvirrende. Det er vanskelig å skille mellom drøm og virkelighet når en av hovedpersonene tidligere har vist seg å være sanndrømt, og historien utspiller seg som en veksling der det er vanskelig å skille drømmetilstand fra virkelighet.

På rollelista finner vi bl.a. Aksel Hennie, som for tiden er i vinden med Uno (den har også vilt lyst til å se). Både han og andre skuespiller gjør en kongejobb, og det er fascinerende og morsomme karakterer de spiller. Det funker dritbra.

Jeg ble i skikkelig godt humør av Hawaii, Oslo. Personlig digger jeg når ting ikke er helt åpenlyse og filmene er litt frikete. Hawaii, Oslo er litt frikete.

Heldigvis ikke mer frikete enn at det er en sinnsykt god filmopplevelse som faktisk også henviser til større ting enn en kanskje skulle tro med det første.