Gjestebud
Jeg leser i Vårt Land at Mette-Marit inviterte til gjestebud på Skaugum. Invitasjonen ble mottatt, og senere gjengjeldt med et nytt gjestebud noen dager senere der Mette-Marit fikk være gjest.
Gjestebud er ikke et ord vi bruker særlig ofte lengre. Er det fordi vi har sluttet å ha gjestebud, eller kaller vi det bare noe annet? Er selskap/fest det samme som gjestebud? Jeg antar at betydningen er noenlunde den samme.
Det er likevel noe med ordet «gjestebud» som vekker gode følelser i meg. Kanskje er det fordi det understreker betydningen av å være gjest og å gjøre stas på og oppvarte hverandre. Det er noe storslått også over det. Det trenger ikke nødvendigvis være så veldig stort i antall innbudte eller antall retter, men det er noe storslått i det å invitere noen spesielt som gjester. Det høres ut til å være noe mer enn bare å komme sammen å henge. Å henge er selvsagt utrolig artig, og det er naturlig at dét er det normale. Men kanskje en gang iblant, bare for å gjøre ekstra stas på noen, hadde det passet seg med et gjestebud. Jeg tror vi nesten uten forbehold kan si at det i det store og hele passer seg med gjestebud.
Jeg må få gang på et gjestebud. Det blir ikke her på Bardufoss, men én dag skal jeg kalle inn til et skikkelig godt gjestebud. I mellomtiden må jeg kanskje lære litt mer om hvordan en holder et gjestebud, så hvis noen vil lage til et og vise hvordan det gjøres stiller jeg opp på dagen. (Dette var altså jeg som inviterte meg selv — for i dag vil jeg besøke ditt hus. Bare gi beskjed hvor og nå jeg skal møte.)
«Gjestebud.» For et bra konsept!
magnus sier:
19. oktober 2004, kl. 21:02
ja, det er sant. Det er veldig koselig ord. Me kan starta en gjestebudblog om tips og triks rundt det å vær vert, men og kanskje gjest i dette fantastiske konseptet gjestebud.
ha en fortsatt fin dag (vinter i bardufoss?)