Thomas Dybdahl
Å, fytti grisen så god musikk han lager! Det siste albumet (med den fantastiske One Day You’ll Dance for Me, New York City) er sinnsykt bra. Plata er uvanlig kort — bare ni spor, litt over 30 minutter — men det er til gjengjeld kun kvalitetssanger. (Ifølge Tom Rune er det bedre med ni gode sanger enn atten sanger der bare annenhver sang er god. Godt poeng. Det er en del artister som burde tatt det poenget til etterretning.)
Han har kanskje en av de beste og mest behagelige stemmene jeg vet om. Med en Dybdahl-plate i spilleren er det bare å legge seg tilbake og slappe maksimalt av. Det er nytelse for kropp og sjel. Dynamikken i musikken er nesten magisk. Han bygger og bygger og bygger det opp, og helt på toppen tar han det helt ned igjen. Plutselig bygger det seg opp en stadig sterker dissonans (toner/akkorder som ikke passer sammen), før det brått er er i perfekt harmoni igjen. Ja, magisk tror jeg er ordet.
Jeg ser på VG Nett at han allerede har solgt til gull etter sin første uke i salg. Det forstår seg.
tomRune sier:
29. oktober 2004, kl. 8:24
Det er Sant i dine ord……en fantastisk plate:)
Aspis sier:
29. oktober 2004, kl. 10:28
Men koster den 200 gryn, sjølv om den bare er 30 min? Eg ville følt meg snytt, ja snytt!
Ragnhild sier:
31. oktober 2004, kl. 0:35
Så fantastisk, ja fantastisk! Skal sååå kjøpe den plata! Han var forresten på Ivar Skei i dag og sang(navla øvingshelg!!!), skulle ønske eg var der…
Ei jente sier:
31. oktober 2004, kl. 17:37
Åååå… Den plata er fantastisk!! De myke tonene bare smyger seg inn i øregangen og brer seg som en avslappende varme i hele kroppen. Om det kribler litt i den ene fingeren, ikke vær redd, det var nok bare saxofonen på spor 1 som ga deg frysninger. Men riktignok en behagelig frysning :)
Og plata koster ikke 200, men 149,50 eller kanskje 149,90 på Platekompaniet =)
Edmund sier:
31. oktober 2004, kl. 21:02
Hva skal enn si? Jeg er så totalt enig. Jeg har igrunnen vært litt småkritisk til Thomas i forbindelse med konserten på Folken hvor han satt med ryggen mot publikum, noe jeg altså oppfattet som utrolig arrogant.
Men så var jeg og en kompis på en bytur og ble enige om å gå ham en sjanse. Og da kjøpte vi altså den siste platen i oktobertriologien. Og JEG BLE BERGTATT! Herreminhatt!
Så nå sitter jeg med «The Great October Sound», «Stray Dogs», «One day you`ll dance for me, New York City» i tillegg til National Bank albumet.
Og liker dere stemmen hans anbefaler jeg virkelig også å få tak i sistnevnte, for det er mye spennende musikk! Er en herlig kombinasjon av instrumenter, og stemmen hans spiller så utrolig på lag med dem!
GAH! Jeg er altså tom for ord! Men leve Dybdahl! Jeg har hørt konstant på Dybdahl helt siden jeg kjøpte plata. INGEN har bergtatt meg på en slik måte tidligere…aldri!
AC sier:
12. november 2004, kl. 18:02
Det var ikke Thomas Dybdahl som satt med ryggen til publikum på Folken, det var Skt. Thomas….
15. Johannessen sier:
16. november 2004, kl. 10:40
Har no anskaffa meg denne omtala plata.
Thomas Dybdahl har ikkje melodiar som er usedvanleg flotte, ei heller prestasjonar som er utan om det vanlege på instrumenta. Det han gjer har andre gjort før han. MEN, han har ei ubegripeleg evne til å skape ei kjensle (eller «feel»(utan -ing) som musikk guruane over dammen seiar) og ei stemning som er heilt trollsk.
Eg ville ikkje sett på plata om eg ikkje plala å høyre heile plata. Slik eg hører det står sangane ikkje nok på eigne bein. Har du nok tid til å setje deg ned med skiver, ein liter mjølk og noko å lese i, då er det berre til å klemme CD’en i!
I og med at denne plata har ei speletid på rundt halvtimen (som Bakke ikkje ville bruke 150 kr på), så burde det vera mogleg å høyre plata i ein eingong.