Et skimarsjdikt [oppdatert]
Dikt skrevet gjennom en firedagers militær skimarsj 17. – 20. jan. På fyringsvakt hver natt ble dagen oppsummert i et lite vers. Humøret og stemningen varierte en del, noe som også gjenspeiles i de ulike delene av diktet…
Jeg sitter på fjellet i et sju-dukers telt
Og grubler og grunner på livet i felt
Hvis været er bra og forholdene rette
Og kanskje du også har magen fått mette
Da vet du med visshet at livet er bra
Det er rett før du hvisker et Halleluja
Men når beina er tunge og pulken et tonn
Og du sjangler og skjener rett i ei fonn
Mens befalet ditt løper og raser og maser
Om krefter på lager og ulike faser
Da er det ikke mye Halleluja-stemning
Se opp, noe mørkt er på vei og i emning
Den tredje dag er oppstandelsen dag
Vi har lært oss å leve og funke som lag
Nå er det tid for å lytte og lære
Om hvordan snøen kan briste eller bære
Vi lager oss snøhuler store som fy
Og sover i vinterens fullkomne ly
Til sist er det skimarsjens lange tur hjem
På NATO-plank snegler vi ur-sakte frem
For pulken bak ryggen blir hatobjekt nummer én
Vi frykter den vil gi oss varige mén
Det ender dog lykk’lig med hjemmesei’r
Vi kommer i live tilbake i leir
Silje Frøystad sier:
20. januar 2005, kl. 12:41
Lager du disse diktene selv, eller? Veldig bra.. ingenting er som skikkelig god, gammeldags militærpoesi..!
-hadem..
Ole Martin Kro sier:
20. januar 2005, kl. 18:48
En gåte er fortalt, det Bjørnar har befalt.
Uten punktum! UTEN PUNKTUM!
Den med mye mas, ja med alt for mye fjas.
Uten punktum! UTEN PUNKTUM!
Skimarsjdikt nr 1 og skimarjsdikt nr 2.
Uten punktum! UTEN PUNKTUM!
Bjørnar sier:
20. januar 2005, kl. 21:10
Silje: Eg må sei ja. Finnes det en egen militærpoesi-sjanger? Det er litt bittert, for eg håpte egentlig å bli banebrytende på området…
Ole: Manglende punktum skyldes at det ble skrevet og postet via mobil, og det fremsto der med linjeskift som gjorde punktum unødvendig. Dessverre sviktet teknikken litt, så jeg måtte fikse det nå i etterkant. Håper dette tilfredsstiller grammatikk-reglene dine.
Dan Michael sier:
20. januar 2005, kl. 21:58
Sneglet dere dere ursakte hjem? Vi i radio nærmest løp tilbake ;) Uhm… Kunne ikke dy meg. Seriøst så var det et morsomt dikt som illustrerte mye av øvelsen.
Ellers har jeg tittet litt nedover i bloggen din. Artig å se at det er flere som blogger her oppe i Heggelia!
Hanna sier:
21. januar 2005, kl. 11:07
Vilt bra!
Kan kje sei at eg vett koss de e, men de virka veldig beskrivande!
Godt du e vel tebage! :)
Silje sier:
21. januar 2005, kl. 11:26
Ja, det er det jeg sier! Du er banebrytende, jeg fant bare opp sjangerens navn.
-for et teamwork.. Skulle vært i militæret, jeg òg..
PålB sier:
21. januar 2005, kl. 14:36
Vakker poesi. Det må eg sei =)
Bjørnar sier:
21. januar 2005, kl. 19:53
Hehe… Jeg må takke i flere retninger. Spesielt takk til Silje som anerkjenner at jeg er banebrytende innen militærpoesi.
Dan Michael: Hørte rykter om at det første laget fra Radio var nede etter fire timers gange? Vi måtte vente så UENDELIG lenge på resten av troppen. Det gikk så usannsynlig sakte til tider at det var til å å klikke av (med unntak av når vi dro pulken, da var det for så vidt greit at det gikk sakte…).
Fascinerende at det er andre bloggere i samme leir uten at jeg vet om det. Det er nesten skandale. Men kult å lese dine erfaringer fra tjenesten. :)
Dan Michael sier:
22. januar 2005, kl. 19:10
De første var nok nede etter rundt fire timer, men det var et rek-lag uten pulk. Resten gikk lagsvis og da ble det selvsagt en viss konkurransestemning… Det endte med at alle kom inn i hælene på hverandre temmelig utslitt etter rundt fire og en halv time :)
Har lagt deg til på Bloglines forresten, så jeg skal følge litt med på bloggen din fremover.
oddgeir sier:
23. januar 2005, kl. 11:27
Ville bare si at de forste oppdateringene er kommet..og det vil komme mer de neste dagene..blir mye aa lese, men dess mer vil vi huske senere..have fun..PS sno?? Her har vi ikke sett annet en sol og mange varmegrader..:)gudd