Bok: Forbrytelse og straff
Fjodor M. Dostojevskij går for å være en av størrelsene i verdenslitteraturens historie, og Forbrytelse og straff et mesterstykke. Etter å ha hoppet ut i et dypdykk i menneskesjelen gjennom nærmere 800 sider, har jeg kommet ut på andre siden både overrasket og tilfreds. Underveis har jeg vært skuffet, oppgitt, glad, nedstemt, oppmuntret og paff.
Forbrytelse og straff er en forholdvis dyster bok. Den hadde vært direkte deprimerende, hadde det ikke vært for håpet som lurer like under overflaten. Den unge Rodion Raskolnikov raner og dreper en gammel pantelånerske, ikke fordi han trenger penger, men mer som et eksperiment, en opplevelse. I etterkant lurer skyldfølelsen, forsvaret, selvsrettferdiggjørelsen, alt blandet i et kaos på innsiden av Raskolnikov, noe han også bærer preg av.
Dostojevskij diskuterer gjennom sine rollefigurerer moral, spørsmål om skyld, er det mulig å sone sin skyld? Det er store spørsmål, og historien i Forbrytelse og straff er stor. Det er en evig historie om evige spørsmål. Selv om handligen er lagt til 1800-tallets Russland, er temaet like aktuelt i dag som den gang. Et interessant perspektiv: Under Sovjetunionen ble Bibelen og all kristen (og annen religiøs) litteratur konsekvent forbudt og fjernet. Men kommunistene glemte å forby bøkene av Dostojevskij og Tolstoj, og gjennom disse to store (i dobbelt betydning, faktisk) kristne forfatterne ble tusener av russere frelst. Det er ganske fascinerende.
Den er uhyggelig godt skrevet, Forbrytelse og straff, og spesielt dialogen er fantastisk. Det skal sies at dette ikke er boken en bør lese først hvis en ikke er så inne i bøkenes verden. Den er tung til tider, og spesielt vanskelig kan det være å holde styr på navn (alle russere har tre navn, til dels vidt forskjellige, som brukes om hverandre).
Dette er en fantastisk bok. Ikke bare er den spennende og drivende, men den har noe å si, noe å fortelle som er viktig. Det er mat for sjelen (krever litt å fordøye, riktignok, men desto bedre), og en leseopplevelse av de sjeldne.