Film: Motorsykkeldagbøkene
Den unge Ernesto "Che" Guevara — mannen som senere var en sentral skikkelse i den cubanske revolusjonen, samt flere revolusjoner og konflikter i andre land — legger sammen med en venn ut på en reise gjennom hele Sør-Amerika. Fremkomstmiddel: Improvisasjon. De starter reisen på motorsykkelen "Den mektige".
"Che" Guevara er på dette tidspunktet en 22 år gammel medisinstudent et halvt år unna sin eksamen. Han er av natur en rastløs og impulsiv sjel, og utsetter medisineksamenen til fordel for en rundtur på sitt eget kontinent. Noen få kontakter er gjort, men stort sett er planen å være åpen for det som faller seg.
På reisen møter de to reisekameratene en rekke mennesker som er offer for urettferdighet fra rike plantasje- og industrieeiere. De møter mange uten noe hjem i sitt eget land, mennesker på vandring og på let etter arbeid for å dekke de mest nødvendige behov. Urettferdigheten gjør inntrykk på "Che", og det er åpenbart at disse inntrykkene var med på å forme hans politiske og revolusjonære engasjement i Latin-Amerika.
Filmen prøver ikke å romantisere reisen eller Guevara selv. Det er ikke en politisk reise Guevara reiser ut på, det er først og fremst en guttetur inspirert av ungdommelig oppdagelsesbehov. De gjør mye sprell, sjarmere chilenske jenter og lyver på seg lege-titler for å skaffe seg mat og ly. Lenger ute i reisen må sprellene etter hvert vike plass for hjelpe-arbeid og genuin interesse for å hjelpe mennesker. En kan se forandringen som er i gang hos "Che".
Motorsykkeldagbøkene er i andre rekke en utrolig interessant film om bakgrunnen til en av verdens mest kjente revolusjonære, elsket og hatet av millioner. I første rekke er det en film om en ung manns møte med urettferdighet, og en gryende overbevisning om at noe er nødt til å gjøres med det han ser. Bakgrunnen for tittelen er at filmen er basert på dagboknotatene til Guevara selv, noe som også styrker troverdigheten dens.
Ikke forvent action og full fart, men en stille betraktning over engasjement og overbevisning. Det er en meget bra betraktning, og en fantastisk film.
Anne sier:
14. februar 2005, kl. 23:58
Fytti han på bildet va gudd!
Maria sier:
15. februar 2005, kl. 14:29
Anne: mHm!!