Fra En helt overkommelig disippel
Er det noen fra Impuls som fortsatt husker bibelverset Knut Tveitereid prøvde å lære oss? Ikke jeg heller, men jeg fant det igjen i boka hans, som jeg leser for tiden. Det er en veldig festlig, og skikkelig bra bok. Siden det er så korte kapittel, passer det glimrende å lese et kapittel hver dag. Bibelverset han siterte står uansett i Jesaja 50,4:
Herren min Gud har gitt meg en disippels tunge,
så jeg med mitt ord kan styrke den trette.
Hver morgen vekker han mitt øre,
så jeg kan høre på disiplers vis.
Det finnes mange ting vi kan si med den tungen vi har fått. Vi kan snakke dårlig om folk, baksnakke, kritisere, slenge spydigheter og bryte ned (fyll ut det som mangler). Men en disippels tunge kan brukes til å styrke den trette. Willt bra! Å finne noen som er trette på ulike måter er ikke særlig vanskelig, og vi kan med våre ord styrke de. Om jeg må si det selv er det en betydelig mer oppmuntrende og gøy jobb enn å f.eks. baksnakke.
Det med vekking av øre (genialt uttrykk) og høre på disiplers vis, jeg ser på en måte for meg at det både gjelder å (1) lytte til Gud gjennom dagen — være oppmerksom på om Gud sier noe i situasjoner en kommer opp — og (2) å lytte ordentlig på det mennesker rundt oss sier, høre etter hva som ligger bak ordene. Hvis vi også gjør begge deler samtidig, kan det tenkes at vi nærmer oss det å høre på disiplers vis.
Les verset noen ganger til. Det er et skikkelig godt vers.
ingvar sier:
6. februar 2005, kl. 12:14
genialt vers. jeg må få tak i den boken (siden jeg var opptatt med andre ting for en uke siden :)
Bjørnar sier:
6. februar 2005, kl. 22:29
Ja, det er et genialt vers. Og en genial bok. Absolutt verdt å lese, og jeg vil tro verdt å lese flere ganger.