Det splittede hjerte

Hvordan er det mulig at synden og nåden kan bo i det samme hjerte, som om det var to ulike hjerter?

Bildet av en ild kan hjelpe oss. Dersom du har en ild under et kar og legger litt ved på den, flammer ilden opp og vannet i karet blir oppvarmet og koker. Men hvis du glemmer å legge ved på ilden, dør den langsomt.

I våre hjerter brenner nådens himmelske ild. Hvis vi ber og mediterer over Kristi kjærlighet, legger vi ved på ilden og våre hjerter brenner av lengsel etter Gud.

Hvis vi derimot forsømmer det og vender oss mot verdslige sysler, tar disse overhånd og plager oss.

Men når hjertet minnes den fred det tildligere har smakt, begynner det å angre; på ny vender det seg mot Gud. På den ene side blir vi ført nærmere freden, på den annen side søker vi den ivrig i bønnen. Det er som å opptenne en ild som varmer våre hjerter.

Hjertets kar er meget dypt, så dypt at Bibelen siet at Gud utforsker dets avgrunn. Dersom et menneske avviker fra Guds buds vei, stiller det seg selv under syndens makt. Og ettersom hjertets avgrunn er dyp, trenger synden rett ned i den for å ta det helt i besittelse. Derfor må også nåden, langsomt, senge seg ned i hjertets dyp.

– Makarios den eldre (av Egypt)