Grønt er skjønt — snart er våren her

Det er en fryd å endelig kunne se gress igjen. Jeg er drittlei av snø. Snart fem måneder har det vært snø i Bardufoss, og det er vissnok enda et par-tre igjen.

Men det er ikke bare gresset. Jeg liker denne delen av året spesielt godt. Den ligner på høsten – bladene er borte fra trærne, det ser fortsatt litt oransje og vissent ut – men er samtidig fundamentalt annerledes. Om høsten går det bare én vei; mot kaldere tider og mindre liv. Nå, derimot, er det på kanten av blomstring, rett før alt springer ut, kun kort tid til det begynner å leve, en hårsbredd fra våren. Det er ikke ennå, men du verden så nært det er. Og denne gangen er det ikke et varsel om død, men om nytt liv, om håp, om vår og en sommer som skjuler seg bak.

Jeg kjenner det i lufta ("I feel it in the water") – det er noe på gang. Jeg aner at det er i emning. Hadde jeg vært bonde kunne jeg kanskje kunet luktet det på jorda. Men jeg ser det på trærne – nå kan det ikke være lenge igjen.

Oi oi oi, for en spennende tid vi lever i. Snart, ja snart, er våren her. Du verden hvor godt det skal bli.