Kristiansand-besøk hos Ingvild og Ole

I tre dager nå har jeg gjestet Ingvild og Ole Martin Kro i Kristiansand. Det har vært en opplevelse.

Jeg klarer ikke helt sette fingeren på hva det er, men jeg får både en følelse av å være en æret gjest, og av å høre naturlig hjemme der. De lager sjefsmat, tar meg med ut på rundtur og på møte, introduserer meg for vennene sine, gir meg rom for å være alene, prater og bare henger. Det er en slags balansegang mellom å ta oppriktig vare på meg og å bare la meg være tilstede som de mestrer på en fantastisk måte. Det er gjestfrihet på sitt beste.

Det har vært gode dager. Ole og svogeren tar dykkerkurs, og jeg ble med den ene dagen for å sjekke ut forholdene og passe på at ikke Ole druknet eller skjøt seg selv med harpun i foten. Det ser utvilsomt skikkelig kult ut med dykking (selv om mars kanskje ikke er den varmeste tiden å drive med dykking på, selv med tørrdrakt). Jeg tror nesten det må bli gang på et dykkerkurs ved en passende anledning. Det eneste jeg frykter er at det blir med kurset, men når jeg tenker meg om har vel iallefall Asbjørn vært ute på et lite dykkeeventyr (bla ned til 5. mai) etter at han tok dykkerlappen.

Lørdag kveld kom vi over en konsert med Rudi Muntevik, noe som alltid er en suksess.

Jeg har endelig fått smakt på ordentlig kaffe igjen. I dag satt jeg på kafé og drakk capuccino og leste bok i fire timer. Det blir stort sett ikke bedre enn det. Jeg gleder meg til å prøve ut nye kaffebaren, nå som vi har fått nye servitører og alt.

Og i morgen går toget til Bryne, og det for den nette sum av 33,- NOK. Vi kan ikke annet enn å elske militærrabatter.