Veivalg
Dette traff meg så vilt:
Nå sier kanskje noen av Alsjosja var sløv og lite utviklet, at han ikke hadde fullført gymnasiet og så videre, og så videre. At han ikke hadde avsluttet sin skolegang, var sant nok, men å si at han var sløv eller dum, ville være å gjøre ham urett. Jeg vil bare gjenta det jeg tidligere har sagt: han valgte denne veien
[livet som munk]fordi den på det tidspunktet sto for ham som den eneste fullkomne vei for en sjel som lengtet etter å komme fra mørket til lyset. Legg så til at han var en ung mann fra vår egen tid, — ærlig av natur, en mann som krevet sannhet, søkte sannheten og trodde på den, og som straks ville få del i den med hele sin sjels kraft, en mann som higet etter å utføre en dåd og som var rede til å ofre alt, til og med livet for denne heltedåd. Men dessverre forstår ikke slike unge menn at å ofre livet i mange tilfelle kanskje er det letteste av alle ofre, — å ofre en fem-seks år av sin brusende ungdom på vanskelig studier for å kunne tidoble sin kraft til å tjene sannheten overstiger ofte deres krefter. Aljosja hadde valgt den motsatte vei, men med samme brennende ønske om hurtig innsats. Så snart han hadde vunnet tro på sjelens udødelighet og Guds eksistens, sa han til seg selv: "Jeg vil leve for udødeligheten og går ikke med på noe kompromiss." På samme måte ville han sikkert, og han hadde kommet til at Gud og udødeligheten ikke eksisterte, straks ha blitt ateist og sosialist (for sosialismen er ikke bare et spørsmål om arbeideren eller den såkalte fjerdestand, — den er først og fremst et spørsmål om ateisme, om vår tids inkarnasjon av ateismen, spørsmålet om Babels tårn som bygges uten Gud, ikke for å nå opp til himmelen, men for å føre himmelen ned på jorden). Aljosja fant at det nå ville være umulig å leve som før. Det står jo skrevet: "Vil du være fullkommen, så gi bort alt og følg meg." Og Aljosja sa til seg selv: "Jeg kan ikke istedenfor ‘alt’ gi to rubler og istedenfor ‘følg meg’ nøye meg med å gå til høymesse."
Fra Brødrene Karamasov av Fjodor Dostojevskij (min uthevelse).
Jon Arne sier:
1. april 2005, kl. 9:52
HVa er det som treffer deg?
Bjørnar sier:
1. april 2005, kl. 15:57
At jeg kjenner meg igjen i Aljosja:
– Krever sannhet, søker sannhet og tror på den.
– Higer etter å utføre en dåd.
– Er ikke overveldende hypp på vanskelige studier.
– Foretrekker hurtig innsats fremfor tålmodig læring.
Det er flere av oss.