Avhengig?
Jeg oppdaget noe foruroligende på lørdag. En kamerat skulle bort på en konsert og noe greier, og spurte om å få låne digitalkameraet mitt, noe jeg selvsagt innvilget da jeg ikke trengte det selv.
Det foruroligende skjedde da jeg var på vei ut. Jeg kjente at det var noe som manglet, og det var ikke mobilen, ikke lommeboka og ikke nøklene. Det var digitalkameraet. Jeg hadde ikke med meg min IXUS 500, og jeg følte meg naken. En stille panikkfølelse begynte å bre seg før jeg fikk behersket meg selv om tenkt rasjonelt over saken. "Sannsynligvis får jeg ikke behov for det", "det skjer sikkert ikke noe verdt å ta bilde av", "det er ikke verdens undergang om jeg går glipp av et motiv".
For første gang siden jeg kjøpte kameraet i oktober gikk jeg noe sted uten kamera på meg. Det har vært med meg gjennom regn, sludd, snø og sol; i felt og i sofaen; i 30 minusgrader og 30 pluss. Det skal sies at det begynner å vises i "lakken" at det har vært gjennom en del, men du verden så utholdende det har vært. Jeg nærmer meg 5000 bilder. Alt dokumenteres. Det blir tidenes fotoalbum.
Anders Serigstad sier:
10. april 2005, kl. 16:17
Du burde hatt ein iBook og iPhoto til dette så du kunne lage slideshow og få alle bildene inn i eit fotoalbum av Apple i fint lær. iPhoto er genialt å lagre masser av bilder i.
Anders Serigstad sier:
10. april 2005, kl. 16:18
Eg må sei det kameraet ditt var ikkje det ganske så lite når du hadde det her?? For eg husker det var meget kult og fint kamera. Det glemte eg å kommentere. sist
Ingvild sier:
10. april 2005, kl. 16:30
Glede meg te du ska sitte og lime inn alle de 5000 bildene i fotoalbum!!! For noge aent blir jo ikkje «skikkelig»…
Roar sier:
11. april 2005, kl. 12:25
Jeg tror flickr er mer aktuellt en iphoto, flickr gjør bildene mulige å se for resten av verden på en grei måte
Silje sier:
11. april 2005, kl. 15:54
Det er akkurat samme følelsen som når jeg går ut uten boka mi. «Det skjer sikketr ikke noe som er verdt å skrive om, ingenting trenger å dokumenteres idag eller ikveld». Vi lurer oss selv, Bjørnar. Don`t let go.
Ole Martin Kro sier:
11. april 2005, kl. 20:40
Jeg merker at du aldri sa noe om det faktisk kom noen motiver som du faktisk gikk glipp av…
Tror det faktisk var noe… kanskje du blindet deg selv og ikke så det, men det var der nok… :-)
Nei, Bjørnar, håper du ikke finner på noe slikt igjen. Tenk de dramatiske følgene. Hengende over deg i all fremtid at du hadde lånt bort kameraet når århundrets motiv kom deg hus forbi… bitterhet livet ut!
Dersom du låner kameraet ut igjen, så tror jeg det er best du holder deg innendørs… ja, helst låser deg inne på do og lukker øynene og nynner svakt på en sang, kanskje: Sway – When Susanna cries, eller noe og venter på at den forferdelige stunden skal være over…
-Ole Martin
Bjørnar sier:
12. april 2005, kl. 11:45
Ingvild,
det blir neppe aktuelt å lime inn 5000 papirbilder i album. Det blir likevel litt færre i samlingen, jeg beholder 10-20% av bildene jeg tar. Flickr er mitt fotoalbum.
Silje,
det kan jo være at det er lurt å gi litt slipp av og til? Og det skjedde jo faktisk ikke noe eksepsjonelt…
Ole Martin,
det var voldsomt med spydigheter! De kommer jo som perler på en snor! When Susanna Cries. Bra sang.
Silje sier:
12. april 2005, kl. 15:33
Nei. Det er aldri lurt å gi slipp av og til! Hvis du gir slipp, så vil du gå glipp av detaljene i tilværelsen som er verdt å skirve om eller ta bilder av, fordi du blinder øynene dine av den grunn;
at du ga slipp!
Aldri gi slipp på de små, uvurderlige øyeblikkene.
«Sommerfuglene teller ikke måneder, men øyeblikk – og allikevel har de tid nok.»
Tid har du. Men hvordan vet du om du har øyeblikk nok?
Bjørnar sier:
12. april 2005, kl. 16:28
Eh… Har eg?
Silje sier:
13. april 2005, kl. 12:33
Nei.
-der ser du!
;)