Kalde fjell og varme hjerter
Jeg har sett Cold Mountain igjen. Forrige gang jeg så den var da den gikk på kino, og jeg var overveldet.
Den er så uendelig trist at jeg får vondt i hjertet og begynner å gråte. Melankolien gjennomstrømmer filmen, men det er en stille, behagelig melankoli. Den gjør meg utrolig følelsesmessig beveget og etterlater meg med ro i sinnet, men med følelsene i kok. Oi oi oi, som jeg elsker denne filmen.
Det er så fantastisk historie. Mann møter kvinne, mann må reise i krigen, kvinne venter tålmodig hjemme, mann krysser et halvt kongerike på en månederlang ferd for å komme tilbake til kvinne; og gjennom det hele: vennskap, svik, urett, overlevelse, håp. Historien er fullkommen.
Og Nicole Kidman. Kanskje den dyktigste kvinnelige skuespilleren jeg vet om. Rolletolkningene er så gode at jeg blir totalt fengslet, og spesielt når hun har litt sarte, varsomme roller; det er ren kunst.
Jeg blir helt ute av meg av sånne filmer. Nå befinner jeg meg i en sjokktilstand, og jeg har lyst til å være her for alltid. Jeg bekjenner at jeg er en melankoliker og en romantiker.
Roar Aardal sier:
9. april 2005, kl. 15:01
Etter dette innlegget føler jeg meg tvunget til å se denne filmen :D
Anne sier:
9. april 2005, kl. 19:43
Æg må bare sei at æg syns du skrive så vanvittig bra Bjørnar!
Bjørnar sier:
10. april 2005, kl. 12:18
Takk skal du ha, Anne. :)
Ragnhild sier:
10. april 2005, kl. 17:14
Ja, for en film!!! Trur at Renee Zellwegger spele den kulaste, mest frikite damå ever!
Jude Law (sukk) + Nicole Kidman + fantastisk historie = Fantastisk film!!!
Silje sier:
11. april 2005, kl. 15:57
Jeg satt igjen i kinosalen og gråt ti minutter etter filmen var slutt, faktisk. Kvinnen som skulle rydde der måtte be meg om å gå. Flaut? Nei. Det var godt å komme i nærkontakt med de SKIKKELIG tårevåte følelsene. Wow! Ganske festlig, egentlig..
Så: amen til all the above! :)
Ole Martin Kro sier:
11. april 2005, kl. 20:44
Så sinnsykt bra Bjørnar! Fantastisk, vidunderlig, spektakulært og sukkersøtt! SOM EN TROJANSK HEST!
Jeg appaluderer! For et sjekketriks! Uten realkompetanse, så er det ikke sikkert jeg hadde oppdaget det.
:-)
-Ole Martin
Bjørnar sier:
12. april 2005, kl. 11:55
He he he! Eg venta på at det skulle komme, Ole. Overrasket over at det tok så lang tid, egentlig, for ethvert forsøk på å gi uttrykk for følelser blir jo fortere enn svint nedsablet som sjekketriks…
Men det er jo for så vidt fortjent. Jeg hadde forventet mer tyn, men kanskje noen av oss har blitt litt voksnere?
Ole Martin Kro sier:
12. april 2005, kl. 13:26
Jeg vet ikke jeg, men når noen har et så bra opplegg, så kan man ikke gjøre annet en å forsøke på dagens «smash»…
Om noen av oss har blitt voksne, det kan jeg ikke uttale meg om. Det er ofte best at noen utenforstående uttaler seg om det, slik at en ikke er «ugild» eller innhabil som det også kaldes.
Men fortsetter du å tørre å utlevere av deg selv og din myke side, rir over det værst av tyn, «krysser et halvt kongerike på en månederlang ferd», så skulle vel til slutt denne Bjørnar «Sippekopp» Tollaksen være den eneste siden vi kjenner. Da vil nok ingenting sjokkere.
;-)
-Ole Martin
PS! Savner Asbjørn Bakke sin kommentar i denne saken.
Silje sier:
12. april 2005, kl. 15:07
Ja, også at innhabil skrives med èn n, i motsetning til «enn å forsøke på dagens «smash..» -og du kan ikke «kalde» noen noe som helst. Og værst for deg, min gode venn som er gift med ei utrulig bra kone;
– verst for deg at du virker så enormt oppslukt av å rakke ned på Bjørnars følelse-side at du glemmer av hele grammatikken fra barneskolen. Men okay!
Jeg syns du skriver bra, Bjørnar, og jeg så i-k-k-e på det som et sjekketriks. Så der fikk du den,
mr jeg har alltid rett når jeg sier noe-Kro.
-god helg..?
Loyd Jarle sier:
12. april 2005, kl. 16:18
Jeg støtter deg så fullt i din kommentar Ole Martin Kro om Bjørnar Tollaksen. Det ser ut som om militæret har gjort vår kjære venn, Bjørnar, bløt og sippete. Jeg har alltid trodd at militæret var plassen å gjøre gutter om til menn, men det ser ut til å være nok et slag mot «de gamle gode tidene».
Bjørnar sier:
12. april 2005, kl. 16:33
He he he! Bjørnar «Sippekopp» Tollaksen, faktisk! :D
15. Johannessen sier:
13. april 2005, kl. 10:29
Du store alpakka. «Den er så uendelig trist at jeg får vondt i hjertet og begynner å gråte.» Du kan ei bretta deg utover veven å denne måten! Byrjar du å få bryst? Har du barbert alt håret på beina (og det er litt)?! Kva hendar?!
Silje: Det må vera eit (bra?! nei huff) triks!
Silje sier:
13. april 2005, kl. 12:41
La oss være litt konstruktive her.
Fordi Bjørnar har kontakt med sine følelser, gjør det ham verken til en sippekopp eller kvinne. Han har simpelthen kontakt med sine følelser. Hva er problemet, gutter? Er dere misunte på Bjørnar fordi han har noe som dere ikke har, kalt «guts» til å uttrykke sine følelser skriftlig? Skulle dere kanskje ønske at dere også torde å gjøre det? Eller er dere for travelt opptatt med å henge ut dem som faktisk GJØR dette, slik at dere fortrenger alle deres egne følelser, for tro meg;
dere har følelser, dere også. Om dere vil tro det eller ikke. Og om jeg vil tro det eller ikke også, for den saks skyld.
Og var ikke du, Loyd Jarle Hetland, militærnekter? Synes å huske deg stå utenfor Slottet i rosa tyllskjørt en gang i juni ifjor og protestere mot det fæle militærmonsteret. Eller var det noen andre kanskje..
Militæret skaper menn.
Militæret skraper menn?
O, skjønne verden!
Ole Martin Kro sier:
13. april 2005, kl. 19:20
Jeg må si Silje, det var da voldsomt!
-Ole Martin
Loyd Jarle (kongens vrak) sier:
18. april 2005, kl. 15:09
Eg må sei meg enig med deg igjen Ole Martin Kro