Tur uten baktanke?

Jeg kan bli litt gretten og småirritert av å bo på rom med fire andre og ikke få noe tid alene. Men jeg har funnet en kur.

Våren har endelig kommet her oppe også. Ting begynner å vokse, snøen smelter, gresset titter frem, sola er oppe til evig tid (ok, ikkje til evig tid ennå, men iallefall til åtte om kvelden). Det er med andre ord glimrende forhold for å gå tur ute i Guds frie natur, og det var akkurat det jeg gjorde i går.

Det er ikke så ofte jeg går tur bare for turens del. Vanligvis er det for å henge med folk, eller for å prestere/utfordre meg selv. Jeg er av natur målbevisst, og fokuserer ofte så mye på målet at jeg ikke får meg med vandringen/reisen underveis. Men nå hadde jeg ikke noe mål (bortsett fra å prøve å få noen gode bilder, selvsagt), og ingen konkurranse- eller prestasjonsmotivasjon.

Jeg fant ut to ting. (1) Hvis du bare ser etter er det utrolig mye fascinerende som vokser rundt omkring. Det finnes fotomotiv overalt. Jeg fant til og med Huset på prærien. (2) Hvis du heter Bjørnar Tollaksen og er skikkelig introvert gir en to timers gåtur nok energi og humør for minst to dager fremover.

Dette innlegget ble postet 18. april 2005 kl. 10:50 og er kategorisert under Tenkeboksen. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

6 KOMMENTARER

  1. Hanne Heskestad sier:

    18. april 2005, kl. 15:12

    heia!!
    Liiide gudd med natur!! Jah våren e jammen fantastiske. Du he en liden speider i deg trur eg… akkurat dette innlegget trur eg min far kunne ha skrevet i samme alder! hahaa…. måtte få sagt det!
    Hb du verkele he det konge Bjørnar! Du e gode! hb me sees snart igjen!

  2. Roar Aardal sier:

    18. april 2005, kl. 17:52

    Skulle nesten tro det var jeg som hadde skrevet artikkelen, har de samme tankene i hodet

  3. David sier:

    18. april 2005, kl. 18:15

    Hei på deg Bjørnar!
    Jeg ser at du klager på de gamle romkameratene dine i dette innlegget. Vel, nå er det nye tider og du har skrevet under konktrakt på å være sammen med meg i trekvart år. Det blir helt sikkert good.

  4. Bjørnar sier:

    18. april 2005, kl. 18:36

    Hanne,
    eg trur ikkje den er liten heller, den speideren i meg. Og den forsvinner jammen ikke mindre med årene heller! :)
    Har det enestående for tiden. Håper også vi snart kan treffes igjen. (Jeg ser likevel at det kan bli noe vanskelig, siden vi begge skriver under på allslags kontrakter som varer til 2006, minst… Litt urutinert, egentlig.)

    Roar,
    få gang på tur! Det er lett å la seg friste.

    David,
    det er vel heller meg som er problemet, og ikke romkameratene (for det er en sjefsgjeng). Du skal nok se at jeg kan bli gretten på deg også etter hvert, så jeg vil bare forberede deg og beklage på forhånd. ;) Men det er definitivt nye og spennende tider i vente. Ser fram til å ta av gårde til A. med deg; det er dømt til å bli suksess. :)

  5. Roar Aardal sier:

    19. april 2005, kl. 9:59

    Jeg går ofte på tur jeg :D

  6. Ellå sier:

    20. april 2005, kl. 13:28

    Heisann Bjørnar! Fant ut d va ei stund si eg hadde lest bloggen din, så eg måtte bare inn å gjer d. =)

    Vilt kult d sista innlegget ditt; d va akkurat d eg og tenkte å gjer i dag (å bare ta meg en tur uten mål å meining). Eg satt ute å leste t engelsk tentamen – noge så va vanvittig herlig! Men den turen din…lure på om eg ska ta meg ein nå eg og..? Hm.. Kos deg der oppe iallfall! :)

Legg til en kommentar