Artenes Bloggernes opprinnelse

Mitt i praksis to uker lange fravær fra blogging har gått nærmest upåaktet hen. Få eller ingen har mast om å få gang på det eller gitt meg tyn for slakk blogging.

Det kan tyde på én av to ting. (1) At vi får et litt mer normalt forhold til blogging, at det er kommet over sin hype og at folk blir mindre fanatiske i forhold til oppdatering, eller (2) at blogging er på vei ut og ingen merker det, og at folk ikke bare blir mindre fanatiske, men uinteresserte og desillusjonerte.

Her er hva jeg tror. Vi kan dele forløpet opp i fire faser: Til å begynne med hopper "alle" på bølgen. Dernest faller iallefall halvparten av etter kort tid. I neste fase faller enda noen flere av, og noen av de som falt av i andre fase hopper på igjen (og som regel med bedre hell denne gang). I fjerde fase er det igjen en håndfull som av ulike grunner har stor appell til publikum pga. kvalitet, kvantitet, relevans til en bestemt gruppe/gjeng eller en kombinasjon av de tre.

Hvis jeg skal gi en grov analyse av hvor bloggemiljøet befinner seg i dag (og da snakker jeg om Sarons-miljøet, som jeg kjenner best), vil jeg si at 20+-miljøet er inne i fjerde fase, videregående-folk mellom andre og tredje fase, og ungdomsskole-gjengen i første fase.

(Dette gjelder selvsagt ikke for alle bloggere, for de som hopper på i etterkant av "hovedstrømmen" er det vanskeligere å forutse hva som vil skje, og noen følger aldri noe som helst system og krysser faser og grenser uavhengig av ytre faktorer.)

Det behagelige med å være i fjerde fase er at det er mindre press og mindre prestasjonsangst. De som har overlevd så langt kommer på tross av svingninger til å holde det gående, og publikummet er mer trofast enn i de foregående fasene.

Som i blogging som i livet generelt er det ulike "sesonger" der aktivitet, fokus, tema og relasjoner vil skifte. Livet er sjelden A4, og det gleder meg å se at det blir anerkjent at det samme gjelder for blogging.