Ti bud til en ung mann som vil frem i verden

I
Det første bud er ganske lett:
De som er flest, har alltid rett.

II
Tenk alltid på hva folk vil si.
Og ta den sterkestes parti.

III
Og tviler du, så hold deg taus
til du ser hvem som får applaus.

IV
Tenk nøye ut hva du bør mene.
Det kan bli dyrt å stå alene.

V
Følg ingen altfor høye krav.
Men si, hva du har fordel av. 

VI
Si alle hva de gjerne hører.
Gå stille gjennom alle dører.
(For sannhet bringer sorg og nød,
mens daglig løgn gir daglig brød.) 

VII
Gå aldri oppreist. Snik deg frem.
Og gjør deg varm i alle hjem. 

VIII
Husk: Ingen mann kan roses nok.
Slik bygger man en venneflokk.
(Og i et brødre-paradis
har du din beste livspolis.) 

IX
Av
sladder husker du hvert ord
til bruk i neste sjefskontor.
(Men ingen
taktfull sjel forteller
et ord til ham som ryktet gjelder!) 

X
Hvis siste bud blir respektert,
da er din fremtid garantert!
Følg dristig med i kamp mot troll,
– men vis fornuftig måtehold!
Skrid tappert frem i livets strid,
– én time forut for din tid!    

Jens Bjørneboe «Samlede dikt»
Gyldendal Norsk Forlag 1977

(via)

Dette innlegget ble postet 15. mai 2005 kl. 15:19 og er kategorisert under Ukategorisert. Du kan følge kommentarer til dette innlegget gjennom en nyhetsstrøm. Du kan hoppe til slutten og legge igjen en kommentar. Tilbaketråkk er for øyeblikket ikke tillatt. Her har du en direktelenke.

8 KOMMENTARER

  1. Roar Aardal sier:

    16. mai 2005, kl. 4:03

    Genialt… jens bjørneboe eier :)

  2. Ole Martin Kro sier:

    17. mai 2005, kl. 8:39

    Med all respekt, men det der er noe av det dummeste jeg har hørt!

    Diktet er for så vidt et bra utført dikt. Regner med at det er skrevet for å sette ting på spissen, kanskje han kjente en/flere som «var slik». Men jeg må si at jeg ikke er enig i diktets moral.

    En ting er at det kanskje har lett for å bli sånn, at vi ikke tørr å reise oss opp og si det vi mener og at alle blir en del av en større «bevegelse» som gir hver og en en deilig følelse. Men den andre siden er om det bør være slik…

    Men jeg må si, Bjørnar, imponerende at du fordyper deg i norsk literatur fra 70-tallet!

    -Ole Martin

  3. Bjørnar sier:

    17. mai 2005, kl. 14:14

    Eg må nok sei at han bruker ironi som virkemiddel, Ole…

  4. Ole Martin Kro sier:

    18. mai 2005, kl. 8:51

    Fasinerende alt de kan få til disse dikterne!

  5. Silje sier:

    21. mai 2005, kl. 1:47

    Eggen siterte dette! Jeg ble helt satt ut altså. Det kan GODT være at Bjørneboe mente det som ironi, men vet om Eggen mente det seriøst til sine undersåtter? Det hadde vært skummelt, det. Jeg kan ikke tenke meg en sleipere måte å komme frem i livet på.
    Ja til ærlighet!

    Og Bjørnar: Seriøst skikkelig bra bilder fra konserten! Du er ansatt som en av de faste fotografene på fremtidige konserter (for jeg regner med pågangen er stooor, heh..), hvis du vil. (Eirik, er du ikke enig?)

    -hadem.. Ords.25,11

  6. Bjørnar sier:

    21. mai 2005, kl. 17:30

    Slik jeg kjenner Eggens ledelsesfilosofi ser han ironien i det og bruker det som et omvendt speil på hvordan vi (evt. «de», spillerne han trener) skal oppføre oss mot hverandre og «spille hverandre gode».

    Bra du likte bildene. :) Jeg tar gjerne på meg flere fremtidige oppdrag!

  7. Per Helge sier:

    9. desember 2017, kl. 9:29

    Dette (åpenbart ironiske) diktet ble det blåst nytt liv i i kjølvannet av Davy Wathnes sorti.

  8. Ton sier:

    4. mars 2020, kl. 15:46

    Dette er nok mer sarkasme og ikke ironi. Dette diktet beskriver med en skremmende nøyaktighet dagens politiske debattarena og hvordan det er på mange arbeidsplasser.

Legg til en kommentar