Velsignelse

Velsignelse er et ord noen av oss bruker fra tid til annen, og kanskje egentlig uten å helt forstå fullt ut betydningen av det. Det er en norsk oversettelse av det latinske «benedicere», som betyr å «si» (dictio) «vel» (bene), eller altså å snakke godt om noen.

Dette kan jo selvsagt gjøres på flere måter. Én måte kan være å snakke godt om noen bak deres rykk (en ny og revolusjonerende form for baksnakking). Marianne førte faktisk et element av dette på lista over ting som gjør henne glad: «26. Å tilfeldigvis overhøre noen si noe pent om deg.» Det er godt sagt.

Og enten det blir overhørt eller ikke er det slik at å snakke godt om noen bak deres rygg påvirker minst tre personer: Den som sier noe godt, den som hører det (for hva vi sier og hører om andre forandrer hvordan vi ser på og forholder oss til vedkommende) og den det blir snakket godt om (enten ved at det blir overhørt, viderefortalt eller ved at de rundt deg forholder seg annerledes til deg).

En annen måte er jo å si det rett til vedkommende. Da er du sikker på at budskapet kommer frem. Og vi kan alle trenge en velsignelse — at andre oppmuntrer og snakker godt om oss. Det er mulig 5 om dagen-prinsippet gjelder her også.

Jeg ønsker å være en person som er til velsignelse for andre, som oppmuntrer og setter mot i folk, og som sier ord som bygger opp og helbreder. Så enkelt, men så vanskelig.