No Fear
Jeg har tenkt en del på frykt i det siste. Det er mange ting vi lar være å gjøre fordi vi er redde. Mange ting vi vet er riktige og gode lar vi være å gjøre fordi det er for skremmende eller skummelt — fordi vi er redde for hva konsekvensene vil bli eller for hva andre vil synes om oss.
No Fear er ikke bare et klesmerke (eller hva det nå er). Det er også i aller høyeste grad bibelsk. Det blir f.eks. nevnt hver gang en engel viser seg (de må se ganske ville ut siden alle blir så sinnsykt redde): «Frykt ikke.» Det står skrevet veldig mange ganger.
Gud bruker nesten et helt kapittel på å gjenta seg selv ved å fortelle Josva at han skal være modig og sterk. Lettere sagt enn gjort. Kanskje det er derfor det må sies så mange ganger.
Et av rådene i Baz Luhrmann’s fantastiske sang Everybody’s Free er: «Do one thing every day that scares you.» Det er et godt råd. Ikke et veldig lett råd, men et godt. De gode rådene er sjelden lette.
snorre sier:
15. mars 2006, kl. 15:16
godt innlegg, bjørnar. peter gabriel har skrevet et helt album om frykt, «up» fra 2002. den første sangen har en veldig gripende tekst som går rett inn på det du skriver om:
i’m scared of swimming in the sea
dark shapes moving under me
every fear i swallow makes me small
inconsequential things occur
alarms are triggered
memories stir
it’s not the way it has to be
i’m afraid of what i do not know
i hate being undermined
i’m afraid i can be devil man
and i’m scared to be divine
don’t mess with me my fuse is short
beneath this skin these fragments caught
when i allow it to be
there’s no control over me
i have my fears
but they do not have me
walking through the undergrowth, to the house in the woods
the deeper I go, the darker it gets
i peer through the window
knock at the door
and the monster i was
so afraid of
lies curled up on the floor
is curled up on the floor just like a baby boy
i cry until i laugh
i’m afraid of being mothered
with my balls shut in the pen
i’m afraid of loving women
and i’m scared of loving men
flashbacks coming in every night
don’t tell me everything’s alright
when I allow it to be
it has no control over me
i own my fear
so it doesn’t own me
walking through the undergrowth, to the house in the woods
the deeper i go, the darker it gets
i peer through the window
knock at the door
and the monster i was
so afraid of
lies curled up on the floor
is curled up on the floor just like a baby boy
i cry until i laugh
SomeonesD sier:
17. april 2006, kl. 16:14
JA til NO FEAR!!! Hemmeligheten bak suksess (..evt bak alle framskritt, whatever the cause) er
å bruke den frimodigheten som er tildelt DEG. Det er KUN slik du kan få mer frimodighet. Som en magisk krukke, you know. Tøm ut noe, og plutselig får du påfyll! Fuhker i praksis. NEI til frykt!
Og JA til samfunnsengasjerende filmer! Vekkere, altså..
..og så du? Du er altså et behagelig vesen å omgås. Tenkte bare jeg kunne publishe det på bloggen din, lissom. Siden det nok er via dem jeg uttrykker meg mest (og ærligst). Så sånn er det! God uke, og selv om vi ses igjen helt plutselig, så vil jeg ønske deg lykke til i livet med alt du foretar deg. Og igjen; jeg syns det er enoooorm kult at du er huskjerkepastor! ResPect, man.
Peace in..